Lever fortsatt i uvisshet

SØKER OM ASYL: Hamed Raouofi (t.v.) fra Iran er i Danmark for søke om asyl. Her sammen med sin norske advokat Hans-Jørgen Andersen. Foto:Tor Weibye

Innen en måned får den kristne, iranske konvertitten Hamed Rauofi (29) vite om hans asylsøknad vil bli behandlet i Danmark eller om han blir sendt tilbake til Norge.

TOR WEIBYE

Publisert 15.12.2007

– Jeg har snakket med min saksbehandler i Udlændingeservice i Danmark og hun sier at jeg vil få min asylsøknad behandlet i Danmark dersom norske myndigheter ikke vil ha meg tilbake til Norge, sier Hamed til Dagen.

– Den avgjørelsen vil ta en måned, men jeg stoler ikke på norske myndigheter, vet du, sier han på telefonen fra et mottakssenter for flyktninger utenfor Kjøbenhavn.

Hamed viser til at både Norge og Danmark forholder seg til Dublin-konvensjonen. Der står det at det er det første landet asylsøkeren kommer til som skal behandle søknaden og som er ansvarlig for asylsøkeren. Det forhindrer likevel ikke at et annet land innenfor Dublin-samarbeidet også kan behandle søknaden.

Norge sa nei
– Dublin-konvensjonen gjør situasjonen vanskelig for meg fordi jeg har fått endelig avslag fra norske myndigheter.

– Jeg har ikke noen mulighet i Norge, og norske myndigheter har sagt at jeg må reise ut. Men det er farlig for meg. Jeg er freelance-journalist som skriver på nett, faktisk også menneskerettsaktivist fordi jeg skriver mot iranske myndigheter.

– Det skulle gi meg rett til beskyttelse etter paragraf 18 i menneskeretts-konvensjonen, men norske myndigheter sier nei, nei, nei, påpeker Hamed Raoufi.

Dårlig Norges-reklame
– Det er dårlig reklame for Norge den måten de behandler konvertitter på. Hvor mange må bli drept etter hjemsendelse for at norske myndigheter skal skjønne det, spør konvertitten som kom til Norge i 2003.

I følge ham ble to tilbakesendte konvertitter drept i 2006.

– Jeg kjente dem, og vet hva som skjedde. En annen som ble sendt tilbake i april/mai, må melde seg hos politiet hver uke.

– En som ble sendt tilbake før jul i 2006, ble arrestert og torturert og senere løslatt og arresert igjen.

– Vi må få fokus på at dette er kristne iranerne som er vanlige konvertitter, mens jeg i tillegg er menneskerettsaktivist. Iranske myndigheter vil dømme meg for konvertering, misjonering, kristne aktiviter og min blogging.

– Men norske myndigheter tar ikke hensyn til det som har skjedd de siste to årene med økende press mot journalister og menneskerettigghetsaktivister i Iran.

Kirkeasyl?

- Har du vurdert å gå i kirkeasayl?

– Jeg har tenkt mye på det og jeg har snakket mye om det med folk jeg stoler på. Men jeg har ikke funnet noen kirker som jeg kunne komme inn i. Jeg opplevde at alle dører var lukket for meg i Norge, svarer Hamed. VH

Iransk kristen flykter fra Norge

Åpne Dører
06.12.2007 Norge

Den iranske, kristne asylsøkeren Hamed Raoufi (bildet) har nå flyktet til Danmark fordi han ikke har råd til å anke dommen fra Oslo Tingrett.

Han hadde frist til 29. november med å anke dommen som bekreftet Utlendingsnemdas vedtak om utvisning fra juni i år. Raoufi frykter for sitt liv dersom han blir sendt tilbake til Iran fordi han konverterte fra islam til kristen tro i Norge i 2004. [Tidligere i år har vi publisert andre artikler om Hamed Raoufi. Les dem her, her og her.]

Nå befinner han seg på et mottakssenter utenfor København og han har allerede søkt om asyl i Danmark.

Fengsel og død
I et intervju med Dagen, etter at dommen falt, uttalte Raoufi at det eneste som venter ham i hjemlandet var fengsel og en grav. Han viste også til at Utlendingslovens paragraf 15, første ledd, som sier at en utlending ikke kan sendes til et område der han frykter for forfølgelse.

– Men nå skal jeg bli sendt ut til dette området. Det er et menneskerettighetsbrudd at jeg må holde munn og ikke kan praktisere min nye religion.

– Det er trist at Norge er snille med muslimer og gir dem beskyttelse her, men at det ikke gjelder kristne som i stedet blir sendt rett til fengsel, tortur og død, sa Hamed Raoufi tidlig i november.

(Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra avisen Dagen. Den stod på trykk 3. desember 2007.)

Hvem skal ut?

16.11.2007

Norske myndigheter har sagt, riktignok med en hemmeligholdt begrunnelse, at Mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet og at han skal sendes ut. Men, han er ikke farligere enn at han får bli inntil videre fordi situasjonen i Irak er for farlig til at Krekar kan sendes tilbake.

Riktignok er ikke situasjonen farligere enn at han beviselig har besøkt nord-Irak flere ganger etter at han søkte om asyl i Norge.

Norske myndigheter har også bestemt at iraneren Hamed skal sendes ut av landet, ikke fordi han på noen måte er en fare for rikets sikkerhet, men fordi det ikke blir vurdert slik at han har behov for beskyttelse i Norge.

Norsk lov sier i dag at en asylsøker må søke om opphold på grunnlag av noe som har skjedd før han eller hun kommer til Norge. For Hameds del handler det om at han kom til Norge i 2003 for å besøke sin mor. Året etter ble han en kristen som følge av en prosess som startet mens han ennå bodde hjemme i Iran.

Forslaget til endringer i utlendingsloven, som nå ligger til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomitè, forholder seg til dette på en annen måte. Nå skal alle forhold, også de som er oppstått etter ankomst til Norge, tas med i vurderingen av asylsøknaden.

Hamed representerer ingen fare for det norske samfunnet. Derimot vil en tilbakesendelse til hjemlandet innebære at han utsettes for stor fare. Det er ingen tvil om at mannen virkelig frykter for sitt liv om han blir sendt tilbale til Iran. Han er sikkert på at fengsel, tortur og forfølgelse, ja endog døden, er det som venter ham i hjemlandet. I forslaget til endringer i utlendingsloven har altså asylmyndighetene innsett at det foreligger en reell fare ved tilbaksendelse av konvertitter til land som har dødsstraff for skifte av religion. I lovforslaget blir det også presisert at «forfølgelse (...) rettet mot skifte av religion eller overbevisning» skal inkluderes i kriteriene for forfølgelse, slik FN allerede har gjort det i sin flykningekonvensjon.

Norske myndigheter har dermed gitt klare signaler om en annen og ny praksis i saker som angår tilbakesendelse av kristne konvertitter. Men, så lenge loven ikke er vedtatt, og dermed heller ikke kan legges til grunn for saksbehandling i norske rettssaler, så gjør all verdens dokumentasjon om forfølgelse og tortur ingen inntrykk på domstolen.

Den terrormistenkte Krekar får altså bli, mens den omvendte muslimen Hamad utvises til forfølgelse. Det er et enormt paradoks som myndighetene snarest må rydde opp i.

Tor Weibye

Journalist

Min tale på demonstrasjonen mot trossforfølgelse i Iran, Eritrea og Vietnam

Oslo, d. 14.11.2007

Kjære kristne! Takk for at dere ga meg tid til å si noe. Nå som jeg står her og snakker med dere, det er masse vondt på mitt hjerte.

Jeg heter Hamed Raoufi og kom til Norge i 2003. I Norge har jeg blitt kristen. Egentlig i dette frie landet følte jeg meg fri til å velge kristendommen som var best. Jeg takker Gud for det.

Jeg har vært aktiv i misjon. Også jeg har funnet en fantastisk mulighet for å drive misjon på Internett.

Jeg har også laget en egen blogg på nettet. Jeg har evangelisert her i landet og engasjert meg mot det iranske regimet. På min egen blogg jeg som en kristen journalist har skrevet mange svært kritisk artikler mot det iranske regimet og myndigheter om arrestasjon, fengsling og tortur av kristne der i landet vårt. Egentlig etter at jeg ble kristen fikk jeg en plikt til å engasjere meg mot det iranske regimet fordi mine brødre og søstere er undertrykket av det islamske styret. I Iran blir nyhetene sensurert. Iranere må få vite om urettferdighetene som skjer mot kristne i landet vårt. Situasjonen for kristne konvertitter var bedre under den forrige presidenten i Iran, men etter at Ahmadinejad tok over er det bare blitt verre.

De overvåker kirker og menigheter i Iran. Men også i Norge. Konvertitter får ikke lov å delta på vanlige kirker i Iran og de kan delta på bare husmenigheter som er ulovlig og når de blir kjent av myndighetene, blir forfulgt.

I en tale i 2005 sa den nyvalgte presidenten Ahmadinejad at han ville stanse kristendommen i Iran. Det var et grønt lys for å ta livet av kristne konvertitter. En ble drept og mange er blitt forfulgt, pisket og torturert. Etter at president Mahmood Ahmadi Nejad i 2005 sa at han ville stanse kristendommen i Iran, har presset økt mot iranere som konverterer til kristen tro. Mange blir utsatt for forfølgelse. Like etter presidentens tale ble den iranske pastoren Ghorban Dordi Tourani drept. Så sent som i desember ble fjorten iranske konvertitter arrestert. Fire av dem ble løslat noen dager senere og resten av dem er i fengsel og vi har ikke hørt noe som hva skjer med dem nå.

Paragraf 18 i FN-erklæringen om sivile og politiske rettigheter sier at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Men norske myndighetene sier at jeg Hamed må godta at jeg ikke kan praktisere min tro men bør tie.

Situasjonen i Iran: Man tenker seg at kristne i muslimske land, som for eksempel Iran, kan leve nesten anonymt med sin kristentro. Når de det gjør, er faren for forfølgelse liten. Er de aktive og profilerte kristne, må de regne med forfølgelse.

En iranske Ayatollah, Ahmad Jannati som er våkte råder sjef over stortinget i Iran, i 2005 kalte verdens ikke-muslimer for «syndige dyr som streifer rundt på jorden og skaper forråtnelse i hele vårt samfunn». Det er bare to iranere i Iran og over hele verden har kritisert og reagert mot denne talen og en av dem var meg på en artikkel som jeg har skrevet på min blogg.

Konvertitter som gir uttrykk for at de aktivt vil misjonere ved retur til Iran, vil etter direktoratets vurdering kunne risikere forfølgelse fra iranske myndigheter. UDI foretar en individuell vurdering av om det er tilstrekkelige holdepunkter for at asylsøkeren faktisk vil leve ut sin tro på en slik måte at han eller hun vil kunne bli utsatt for forfølgelse ved retur til Iran, fortsetter UDIstalsmann. Han også sier at i forhold til behovet for beskyttelse i Norge mener direktoratet at det er forskjell på ordinære medlemmer av kirken og dem som har profilerte stillinger og som aktivt misjonerer.

I dommen fra Oslo Tingsrett, som er skrevet av tingrettsdommer: Det er imidlertid ikke grunn til å tro at Hamed vil praktisere sin kristne tro ved retur til Iran på annen måte enn tusenvis av konvertitter i dag gjør i Iran, og det er da heller ikke sannsynlig at han vil få større innskrenkninger og blir utsatt for alvorligere overgrep enn det andre kristne i Iran blir

Jeg kan ikke forvente noe annet av den iranske regimet når de forfølger kristne konvertitter men det jeg er forundret over, er hvordan myndighetene i et demokratisk land som Norge behandler oss!

Jeg føler meg forfulgt allerede nå etter siste avslaget forrige uke! Kirken er ikke bare under lidelse i Iran, Vietnam eller Eritrea, men her i Norge lider også Kristne. Jeg har ikke bare vært aktiv Kristen men har hatt stor politisk engasjement. Dersom tilbakesendelse til Iran skjer, utsettes jeg for litt av hvert det vil si fengsling, tortur også videre. Norske myndigheter har et ansvar over slike avgjørelser de tar over oss konvertitter. Det er trist at Norge er snille med muslimer og gir dem beskyttelse her men at det samme ikke gjelder kristne som i stedet blir sendt rett til fengsel, tortur og død. Muslimer får lov å leve ut på fred og trosfrihet her i Norge og kristne må godta at de ikke kan praktisere sin tro i Iran men bør tie.

Takk for meg!

Iran betyr fengsel eller grav for meg

- Jeg har ikke lenger noe land. Iran er en farlig plass for meg. Det eneste jeg har der er fengsel eller en grav, sier den iranske konvertitten og asylsøkeren Hamed til Dagen.

TOR WEIBYE
Publisert 08.11.2007

En uke etter at Oslo Tingrett ikke ga ham medhold i ankesaken mot Utlendingsnemda (UNE), som har fattet vedtak om utsendelse, har han det ikke bra og er tydelig engstelig og fortvilet i telefonen:

– I en tale i 2005 sa den nyvalgte presidenten Ahmadinejad at han ville stanse kristendommen i Iran. Det var et grønt lys for å ta livet av kristne konvertitter. En ble drept og mange er blitt forfulgt, pisket og torturert.

– Utlendingslovens paragraf 15, første ledd, sier at en utlending ikke kan sendes til et område der han frykter for forfølgelse. Men nå skal jeg bli sendt ut til dette området.

– Det er menneskerettighetsbrudd at jeg må holde munn og ikke kan praktisere min nye religion, sier Hamed og legger til:

– Det er trist at Norge er snille med muslimer og gir dem beskyttelse her men at det samme ikke gjelder kristne som i stedet blir sendt rett til fengsel, tortur og død.

Venter med anke

I følge Hameds advokat, Hans-Jørgen Andersen, er han og klienten ikke kommet til noen avgjørelse med hensyn på en eventuell anke. Andersen påpeker overfor Dagen at det er mange faktorer inne i bildet, blant annet kostnadsspørsmålet.

– Det er livsfarlig for meg å bli sendt hjem. Domstolen og utlendingsmyndigyhetene sier at det ikke er så farlig for meg å reise hjem. Men det er farlig for meg.

– Situasjonen for kristne konvertitter var bedre under den forrige presidenten i Iran, men etter at Ahmadinejad tok over er det bare blitt verre. Hvordan har denne informasjonen og dokumentasjon ikke kommet fram til norske myndigheter, spør Hamed.

Han viser til at Amnesty International har sagt at det er veldig farlig å sende konvertitter hjem til Iran, men at norske myndigheter ikke skjønner det.

– Vitnene i rettssaken var positive i forhold til min sak. Kanskje bare ti prosent var negativt. Men dommeren tok ikke hensyn til det som ble sagt, sier Hamed til Dagen.

De forfulgtes dag

Førstkommende søndag er det de forfulgtes dag i Den norske kirke, og dagen vil bli markert i kirkesamfunn i over 100 land verden rundt.

Onsdag i neste uke er det tillyst en stor demonstrasjon i Oslo der det blir satt fokus på mennesker som blir forfulgt på grunn av sin tro.

En lang rekke kristne organisasjoner og Oslo-menigheter står bak fakkeltoget som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget med avslutning i Trefoldighetskirken. Markeringen vil ha et spesielt fokus på de forfulgte i Vietnam, Iran og Eritrea. DAGEN

Hamed tapte ankesaken mot UNE

Den kristne, iranske asylsøkeren Hamed, tapte ankesaken mot Utlendingsnemnda (UNE) i Oslo Tingrett. Dermed blir utvisningsvedtaket stående.

TOR WEIBYE

Publisert 02.11.2007

– Jeg er veldig sjokkert. Dette er en dårlig opplevelse for meg, sier Hamed etter at dommen falt onsdag ettermiddag.

Han er helt klar på at dersom vedtaket om tilbakesending til Iran blir opprettholdt, så har han ikke noe annet alternativ enn å forsøke å gå i kirkeasyl, selv om han vet at det kan bli vanskelig.

Han har lovlig opphold i Norge den kommende måneden. Det er tidsfristen han har for eventuelt å fremme en anke.

Har ikke råd

– Om saken min skal til Lagmannsretten, så har jeg ikke råd til det. Det er ganske dyrt og jeg vil ikke klare å betale, og jeg vet ikke når jeg har penger nok til å anke, sier Hamed til Dagen på et langsomt og gebrokkent norsk.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg er veldig takknemmelig for all den støtten jeg har fått til nå fra kristne over hele landet. Jeg er sikker på at Gud er med meg, sier mannen som konverterte til kristen tro for noen år tilbake.

– Jeg vet ikke hva som vil skje nå. Advokat Andersen har sagt at vi trenger å kjøpe tid fordi det kommer en ny lov i Stortinget som skal behandles neste år.

– Nå sier norsk lov at søknaden fra flyktninger som kommer til Norge skal vurderes utfra det som har skjedd før han kommer til Norge. Men den nye loven sier at man skal vurdere alt som har skjedd, både før og etter at flyktningen kommer til Norge, påpeker Hamed.

Vitnet og kritisert

– Jeg har evangelisert her i landet og engasjert meg mot det iranske regimet mens jeg har vært i Norge. Så lenge jeg er her i Norge har jeg ingen problemer med med det iranske regimet.

– Etter at jeg ble kristen fikk jeg en plikt til å engasjere meg mot det iranske regimet fordi mine brødre og søstre er undertrykket av det islamske styret.

– Iranske myndigheter er helt uenig med Norge. De sier at dersom en iraner gjør noe hvor som helst i verden så blir han arrestert når han kommer hjem. Her er det forskjellig syn mellom Norge og Iran, understreker Hamed.

Nei til evangelisering!

I dommen fra Oslo Tingrett, som er skrevet av tingrettsdommer John Morten Svendsgård, heter det blant annet:

«Det er verken sosialt akseptert, eller akseptert fra myndighetene, at man driver utadrettet misjonering med sikte på å omvende andre til den kristne tro. Graden av problemer man vil oppleve som kristen i Iran henger således sammen med hvor aktiv og utadrettet man forfekter sin tro.»

......«Retten legger til grunn at Hamed har en alvorlig kristen overbevisning som i Norge har gitt seg uttrykk i at han snakker med andre om sin overbevisning, og hans religionsfrihet vil i denne forstand bli innskrenket ved retur til Iran, som tilfellet er i mange andre land som har en lovgivning basert på islam.

Det er imidlertid ikke grunn til å tro at Hamed vil praktisere sin kristne tro ved retur til Iran på annen måte enn tusenvis av konvertitter i dag gjør i Iran, og det er da heller ikke sansynlig at han vil få større innskrenkninger og blir utsatt for alvorligere overgrep enn det andre kristne i Iran blir», heter det i domspremissene.
DAGEN

Vurderer å anke Hamed-dommen

– Vi er nå i en fase der vi må områ oss litt. Vi vil vurdere dommen og vi har to muligheter: Enten å ikke gjøre noe, eller å anke saken inn for lagmannsretten.

TOR WEIBYE

Publisert 02.11.2007

Det sier Hameds advokat, Hans-Jørgen Andersen, til Dagen. Han er selvfølgelig skuffet over resultatet og at retten har hatt en helt annen vurdering av den faren som foreligger dersom Hamed blir sendt tilbake til Iran.

– Det går altså på en vurdering av risikobildet i Iran, som vi mener er mer dramatisk enn det retten har lagt til grunn, sier Andersen.

Koster pengerHan viser til at økonomi også vil bli en viktig faktor i vurderingene som nå må foretas. Hamed vil antagligvis ikke ha råd til å gå videre med saken uten støtte fra andre.

– Jeg har gjort en avtale med departmenetet om at de skulle avvente tingrettens dom før de avgjorde vår anke på fylkesmannens avslag om fri rettsførsel. Nå venter vi på den avgjørelsen, sier advokaten.Hans-Jørgen Andersen viser også til at det er mulig å fremme en ny begjæring til Utlendingsnemda om omgjøring av utvisningsvedtaket, dersom han og klienten finner at det er tjenelig.

Advokaten er vel kjent med at regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven nå ligger til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomiè. De har frist til 14. mars neste år med å legge fram sin innstilling for Odelstinget.

Andersen synes det er synd at behandlingen av denne saken ligger så langt fram i tid, fordi den nye loven berører Hameds sak.
DAGEN

Amnesty advarer mot å sende konvertitter til Iran

Åpne Dører
26.09.2007 Iran

I en pressemelding offentliggjort for noen dager siden motsetter den nasjonale organisasjonen seg tilbakesending av konvertitter på grunn av den utryggheten de møter. Amnesty mener at tilbakesending til Iran bryter med New Zealands forpliktelser i forhold til internasjonale menneskerettigheter.

Ikke dødsstraff
Den nasjonale Amnesty-komiteen viser til det i media har vært hevdet at kristne konvertitter kan få dødsstraff i Iran. Den risikoen mener organisasjonen er svært liten, men sjansen for å bli utsatt for tortur er fortsatt høy.

– Selv om det ikke er kjent at dødsstraff har vært brukt mot frafall eller omvendelse på mer enn ti år, så vil konvertitter kunne møte angrep fra sivile grupper, fabrikkerte anklager, utelukkelse fra arbeidslivet, fengsling og tortur.

Det sier flyktningekoordinator Margaret Taylor i Amnesty International, New Zealand. På bakgrunn av det man i dag vet om behandlingen av konvertitter i Iran, ber hun myndighetene om å gi kristne, iranske konvertitter en spesiell beskyttelse inntil de kan vende trygt tilbake til hjemlandet.

Amnesty International følger kontinuerlig med i menneskerettighets-situasjonen i Iran og har så langt i 2007 registrert en forverring av situasjonen.

(Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra Dagen.)

– Risiko-vurderingen blir avgjørende

ANKER: Asylsøker Hamed (t.v.) fra Iran er en kristen konvertitt som frykter for sitt liv om han blir sendt hjem. I ankesaken mot Utlendingsnemnda har han hjelp av advokat Hans-Jørgen Andersen. Foto: Tor Weibye


– Det som vil bli avgjørende er hvordan retten vurderer risikosituasjonen i Iran i forhold til Hamed, som er sterkt engasjert i sin religion.


TOR WEIBYE

Publisert 21.09.2007


Det sier advokat Hans-Jørgen Andersen til Dagen. Torsdag morgen startet Oslo Tingrett behandlingen av ankesaken som Hamed har anlagt mot Utlendingsnemnda (UNE).


Nemnda har avslått Hameds søknad om asyl i Norge og han skulle vært utsendt allerede. Utsendelsen ble utsatt fordi ankesaken ble flyttet fra juni til september.


– Hamed har drevet misjon og han har kritisert myndighetens politikk overfor annerledes troende. Jeg mener at UNE ikke tar til tilstrekkelig høyde for den forverringen som har skjedd for konvertitter i Iran, spesielt i de siste par årene, sier Andersen.


Halve dagen
Ankebehandlingen startet torsdag med Andersens innledningsprosedyre. Den tok omlag tre timer, og ble først avsluttet da retten tok matpause.


– For oss har det handlet om å belyse situasjonen best mulig. I denne saken har vi vært helt avhengig av informasjon gjennom mediene, og ikke minst det Dagen har skrevet om menneskerettighetssituasjonen i Iran, påpeker Hans-Jørgen Andersen.


Han viser spesielt til en artikkel i Dagen forrige der Amnesty Internationals avdeling i New Zealand advarte myndighetene mot å sende konvertitter tilbake til Iran.


I følge organisasjonen risikerer de som har forlatt islam både tortur, forvaring og falske anklager. Derfor mener Amnesty at disse menneskene har krav på spesiell beskyttelse og at det vil være et brudd med internasjonale forpliktelser å returnere dem til hjemlandet nå.


Forslag til ny lov
Rett før sommerferien oversendte regjeringen et forslag til endringer i utlendingsloven, Odelstingsproposisjon nr. 75. Stortinget har ennå ikke startet på behandlingen av forslagene, men de inneholder blant annet endrede regler for behandling av konvertitter.


– Tror du lovforslaget vil kunne få betydning for behandling av Hameds sak?


– Det er ikke helt godt å si. Jeg vil anta at staten vil hevde at reglene ennå ikke er trådt i kraft. Men et synspunkt kan være at et politisk flertall deler dette standpunktet og at det derfor vil bli vedtatt, svarer advokat Hans-Jørgen Andersen.


På lag med Jesus
I juni ble Hameds søknad om fri sakførsel i ankesaken avslått. Den anken er i følge advokat Andersen ikke ferdigbehandlet.


Dommer i ankesaken er tingrettsdommer John Morten Svendsgård mens UNEs prosessfullmektig er Kine Elisabeth Steinsvik. Det skal høres to vitner i saken. Det kan ta mellom en og to uker før det foreligger en avgjørelse.


– Jeg er optimist fordi jeg har Jesus med meg, sa Hamed til Dagen i en pause i rettsforhandlingene.
DAGEN

Håper ny lov gir endret asylpraksis

I STRID: – Det er positivt at Utlendingsnemda har forlatt standpunktet om at religion er en privatsak, men det kan være tilfeller der det nettopp er i strid med et lands sosiokulturelle normer å skifte religion, påpeker Eva Frydenborg. Foto viser de afghanske asylsøkerne som konverterte til kristendo-mmen. Foto: Scanpix

Norges Kristne Råd håper at regjeringens forslag til ny utlendingslov vil innebære endret praksis når det gjelder behandling av konvertitter.

TOR WEIBYE

Publisert 04.07.2007

– Det ser ut som de refererer veldig direkte til teksten i menneskerettighetserklæringen. Vi håper at det betyr en økt bevissthet om at norske lover og norsk praksis skal følge den europeiske menneskerettskonvensjonen på trosfrihetsfeltet.

Det sier lederen i Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere, Eva Frydenborg, til Dagen. Nettverket er en del av Norges Kristne Råd.

Nettverks-lederen mener at den foreslåtte lovteksten er så og si identisk med paragraf 18 i FN-erklæringen om sivile og politiske rettigheter:«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»

Frihet til konvertering

– Denne paragrafen bekrefter at konvertering er en del av religionsfriheten, og vi mener at dette med å evanglisere og misjonere må komme inn under bestemmelsen om å kunne gi uttrykk for sin religion offentlig, sier Eva Frydenborg.

Hun peker på at Utlendingsnemda (UNE) for en tid tilbake endret praksisnotatet sitt om behandling av konvertittsaker. Nå heter det at den enkelte må tilpasse seg landets sosiokulturelle normer. Tidligere sto det at religion er en privatsak.

– Det er positivt at UNE har forlatt standpunktet om at religion er en privatsak, men det kan være tilfeller der det nettopp er i strid med et lands sosiokulturelle normer å skifte religion.

– Da er det ikke bra om UNE forusetter at asylsøkeren tilpasser seg hjemlandets sosiokulturelle normer, påpeker Eva Frydenborg.

Flere innenforFrydenborg synes det er positivt at flere vil falle inn under flyktningedefinisjonen dersom lovforslaget blir vedtatt.

– Men det forutsetter at man ikke får en saksbehandling som fører til strengere praksis samlet sett. Det er også positivt at barns rettigheter styrkes i den nye loven, sier nettverkslederen.

Hun legger til at hun må lese lovforslaget litt nøyere etterhvert for å kunne gå mer inn i detaljene. Proposisjonen er på hele 500 sider og dermed ganske omfattende.

Venter på forskrift
UNE har fått kritikk for at for få saker blir behandlet i stornemnd og at for mange saker blir avgjort av en person alene:

– Det har vært snakk om at det skal komme en forskrift med retningslinjer for når en stornemnd skal brukes, men den er ikke kommet ennå.

– Det blir veldig spennende å se hva som kommer. Det blir en veldig viktig forskrift for alle de 13 organisasjonene som nominerer medlemmer til nemnda. Forskriftene blir viktige for om de vil være med og samarbeide i fremtiden.

– Organisasjonene er med på å legalisere hele systemet, og om de mener at systemet ikke synes å fungere som forutsatt blir det vanskelig for dem å fortsette samarbeidet, sier Eva Frydenborg.

DAGEN

Kirkenettverk refser asylpolitikk

– Religion er ingen privatsak, mener Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere. De ber UD ta hensyn til konvertitters situasjon i asylsaker.

MARTIN DRANGE

Publisert 31.03.2007

Utenriksdepartementet mener at en kan leve fint som skjult kristen i land der religiøse minoriteter forfølges. Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere er dypt uenige og tar til orde for bedre vern for konvertitter.

I en pressemelding etterlyser Flyktningenettverket en mer presis beskrivelse hos utlendingforvaltningen av hvor grensen går for hva Norge ikke kan akseptere i forbindelse med retur av konvertitter og trosforfulgte.

Bryter menneskerettighetene

Flyktningenettverket mener at Utlendingsforvaltningen har en feil forståelse av religion når den utrykker at «så lenge religionen forblir en privatsak, vil ikke søkeren utsettes for forfølgelse.»

– Vi mener at ingen kan forlange at religion skal være en privatsak. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås det fast at tanke, samvittighets- og religionsfriheten også innebærer det å utøve sin religion offentlig, uttaler nettverket og konkluderer med at «personer som risikerer forfølgelse og trakassering dersom de praktiserer sin religiøsitet i det offentlige rom, ikke må bes om å avstå fra sin rettigheter, men gis beskyttelse i Norge.

Flyktningenettverket ber norske myndigheter om å følge tre punkter:

– Tolke trakassering av konvertitter som umenneskelig behandling.

– Gi asyl til trakasserte og forfulgte konvertitter.

– Øke Utlendingsforvaltningens kunnskap om religion i forhold til asyl.

Flyktningenettverket består av tilsammen 16 kirker og kirkelige organisasjoner.

DAGEN

Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere

Forfølgelse på grunn av religion må gi beskyttelse.

(28.03.2007) - Flyktningenettverket har kommet med en felles uttalelse om forfølgelse pga religion som grunnlag for opphold i Norge.

Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket) uttrykker bekymring over norske myndigheters syn på religion som grunnlag for asyl i Norge.

1. Hva slags diskriminering og trakassering må mennesker tåle?

Flyktningenettverket uttrykker stor bekymring over de forhold norske myndigheter sender trosforfulgte og konvertitter med avslag på asylsøknad tilbake til. Utlendingsnemnda har i flere tilfeller lagt til grunn at en person som har fått avslag vil kunne møte "trakassering og diskriminering" i hjemlandet på grunn av sin religiøse tilhørighet, men at dette ikke gir grunnlag for asyl. Å bli stengt ute fra arbeidsmarked og studier, å miste kontakt med familie, å oppleve trusler eller fysiske angrep, å få huset sitt påtent eller datteren sin antastet, er ting Flyktningenettverket erfarer skjer med trosforfulgte i land som Norge returnerer konvertitter og trosforfulgte til. Myndighetene i disse landene står av og til selv bak trakasseringen, ellers lukker de øynene når det skjer.

"Umenneskelig behandling" skal gi grunnlag for opphold i Norge. Flyktningenettverket etterlyser en mer presis beskrivelse hos utlendingsforvaltningen av hvor grensa går for hva Norge ikke kan akseptere i forbindelse med retur av konvertitter og trosforfulgte.

2. Religion er ikke en privatsak

Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda legger også i flere tilfeller til grunn at søkeren vil kunne risikere forfølgelse i hjemlandet dersom personen utøver sin religiøsitet i det offentlige rom. Utlendingsforvaltningen uttrykker at så lenge "religionen forblir en privatsak", vil ikke søkeren utsettes for forfølgelse. Flyktningenettverket mener at ingen kan forlange at religion skal være en privatsak. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås det fast at tanke-, samvittighets- og religionsfriheten også innebærer det å utøve sin religion offentlig. I tillegg vitner det om en lite kultursensitiv oppfatning av religion. I mange samfunn er religion noe man deler og som man har felles gjennom utøving, mer enn å bare være en privatsak eller tilslutning til en lære. Utlendingsforvaltningen legger til grunn at man må avstå fra å praktisere eller fortelle om sin tro offentlig for å unngå forfølgelse. Å be noen om å avstå fra å fortelle hva de tror på, er et klart brudd på ytringsfriheten. Personer som risikerer forfølgelse og trakassering dersom de praktiserer sin religiøsitet i det offentlige rom, må ikke bes om å avstå fra sine rettigheter, men gis beskyttelse i Norge.

Flyktningenettverket ber med dette norske myndigheter om å:
· I større grad tolke grov trakassering av konvertitter og trosforfulgte som umenneskelig behandling
· Respektere tros- og ytringsfriheten ved å gi beskyttelse til personer som risikerer forfølgelse pga sin trostilhørighet eller sin trosutøvels
· Øke kunnskapen hos forvaltningen når det gjelder religion som grunnlag for asyl.

Deltakere i Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere er:

Areopagos

Caritas/ Oslo Katolske Bispedømme

Den norske kirke

Det norske baptistsamfunn

Diakonhjemmet

Frelsesarmeen

Frikirkelig Studieforbund

Kristent Interkulturelt Arbeid

Kirkens Bymisjon

KA - Kirkelig Interesse og Arbeidsgiverorganisasjon.

Kirkens Nødhjelp

Metodistkirken

Norges Kristelige Studentforbund

Pinsebevegelsen i Norge

Stiftelsen Betanien

Syvendedags Adventistforbundet

Hanssen utydelig om forfølgelse av konvertitter

Bjarne Håkon Hanssen er ikke tydelig nok på spørsmålet om det er riktig at mennesker må finne seg i at trosutøvelse må begrenses i det offentlige rom.

TOR WEIBYE

Publisert 28.03.2007

Det sier stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal (KrF) etter at hun har fått svar fra arbeids- og inkluderingsministeren på sitt spørsmål om utlendingsnemndas behandling av asylsøkere som har konvertert.

- Jeg oppfatter statsråd Hanssen slik at han mener en asylsøker må finne seg i å risikere krenkelse av menneskerettighetene i hjemlandet. En eventuell krenkelse gir ikke nødvendigvis et beskyttelsesbehov, sier Tørresdal.

- Mitt spørsmål blir hvor mye krenkelse et menneske skal tåle, og om hvor grensen går mellom krenkelse av menneskeretter og forfølgelse?

- Jeg registerer at Hanssen har tillit til at slike saker blir håndtert på en riktig måte av utlendingsmyndighetene. Jeg er overrasket og svært lite fornøyd med svaret, sier Tørresdal.

Ikke brudd

Bjarne Hakon Hanssen skriver blant annet i sitt svar at det ikke trenger å være noe brudd på Norges folkerettslige forpliktelser dersom Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda avslår en søknad om asyl fra en utlending som risikerer krenkelse av religionsfriheten i hjemlandet.

– I tilknytning til en konkret sak uttalte lagmannsretten at man må kunne forutsette at partene begrenset sin misjoneringsvirksomhet til de foreliggende sosiale og kulturelle rammebetingelser, og at det under en slik forutsetning var «relativt lite sannsynlig» at partene ville være utsatt for forfølgelse fra myndighetene.

– Det må med andre ord vurderes i den enkelte sak om eventuelle krenkelser av religionsfriheten innebærer at utlendingen vil bli utsatt for forfølgelse, og dermed har rett til internasjonal beskyttelse, skriver Hanssen.

DAGEN

Norge bryter folkerettslige forpliktelser

Utlendingsnemnda (UNE) bryter Norges folkeretteslige forpliktelser i behandlingen av asylsøknader fra iranske konvertitter, mener Kristelig Folkeparti.

TOR WEIBYE

Publisert 16.03.2007

I et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) krever stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal svar på om statsråden er komfortabel med UNEs saksbehandling.

Tørresdal viser til at Utlendingsnemda i et en sak som omhandler en iransk konvertitt har påpekt at «...klageren (må) finne seg i at hans tro må begrenses i det offentlige rom i Iran.».

– Dermed innsnevrer norske ulendingsmyndigheter rettighetene beskrevet i Artikkel 18 i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter til å gjelde kun dersom troen holdes som en privatsak, understreker stortingsrepresentanten fra Rogaland.

Flere saker

Dagen har de siste månedene skrevet om flere saker som handler om iranere som er blitt kristne under opphold i Norge og som frykter for sitt liv dersom de blir sendt tilbake til hjemlandet.

I begrunnelsen for spørsmålet til statsråden viser Bjørg Tørresdal til den ordinære spørretimen i Stortinget for et år siden da Jon Lilletun tok opp Utlendingsnemndas praksis i forhold til konvertitter som søker asyl i Norge.

– Statsråden sa seg den gangen enig i Lilletuns oppfatning av at «sjølvsagt skal den som har konvertert ha rett til å delta i ei kyrkje, delta i kyrkjelydslivet, delta på vanleg måte i det ordinære samfunnet.».

– Kristelig Folkeparti stiller seg spørrende til om praksisen i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda er i overensstemmelse med dette synet når det i vedtak med avslag argumenteres med at klageren må finne seg i at hans tro må begrenses i det offentlig rom i Iran, skriver Tørresdal.

InnsnevringHun legger til at Kristelig Folkeparti mener den praksisen som norske myndigheter nå har lagt seg på er en innsnevring i forhold til de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har ratifisert.

I Konvensjonens paragraf 18 står det blant at enhver skal ha rett til fri religionsutøvelse noe som skal «omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttakelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.».

I følge Stortingets forretningsorden har statsråden 14 dager på seg til å komme med et svar.

Norge og Zimbabwe

I Stortingets spørretime onsdag vil stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) ta opp den vanskelige situasjonen i Zimbabwe med utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Hvilke muligheter ser utenriksministeren at Norge har, i samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner, for å påvirke den ulykkelige situasjonen i Zimbabwe til det bedre, lyder spørsmålet fra Syversen.

DAGEN

KrF vil ta trosfriheten på alvor

Åpne Dører
10.03.2007 Norge

Ny utlendingslov
– Det er riktig at vi ser på dette i forbindelse med den nye utlendingsloven som skal komme. I påvente av ny lov fra regjeringen, vil vi ta spørsmålet opp med statsråd Bjarne Håkon Hansen, sier stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal i Kristelig Folkeparti (KrF).

Hun vil ikke kommentere saken til den kristne iraneren Hamed R (bildet), som Dagen har skrevet om ved flere anledninger. Han har fått avslag på sin asylsøknad, og han mener at det som venter ham ved retur til Iran er fengsel, tortur og død.

Ikke enkelt
Nasser Fard, en kristen iraner som har bodd i Norge siden midten av 80-tallet, mener også det er en reell fare for Hameds liv ved retur, fordi han har vært politisk aktiv mot regimet i Iran via en egen blogg på internett, og fordi han har konvertert fra islam til kristendommen.

Juridisk rådgiver Andreas Furuseth i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), mener det er vanskelig å si noe sikkert om den reelle faren til asylsøkere som Hamed som returnerer til Iran.

– Det mange sier, og som norske myndigheter legger vekt på, er at den relle faren ikke er stor dersom en holder troen sin relativt privat. NOAS er ikke så sikker på om en kan si at det er så enkelt. Det er imidlertid vanskelig å finne sikre kilder som kan bekrefte og dokumentere forfølgelse, fengsel og tortur.

- Vi kjenner til at det er vanskelig å skifte religion i Iran, og at det formelt sett er dødsstraff for dem som gjør det. Dersom norske myndigheter har en oppfatning av at det ikke innebærer noen reell fare, kan det være vanskelig å få endret den oppfatningen ved mer eller mindre ubekreftede meldinger og hendelser, sier Andreas Furuseth i NOAS.

Må være våken
Bjørg Tørresdal vil ikke kommentere enkeltsaken til Hamed, og viser til at de som politikere styrer gjennom lovgivning.

– Vi som politikere må imidlertid til enhver tid være våken overfor om lovverket fungerer etter hensikten. Det som er en bærebjelke i utlendingslova i dag, er at de som har behov for beskyttelse, de skal få beskyttelse, og at alle som søker skal få en individuell behandling. Så må vi være særlig våken over enkeltgrupper, slik som for eksempel asylbarna. Forholdene for de ureturnerbare asylsøkerne er også noe KrF har tatt opp, sier Bjørg Tørresdal.

Hun opplyser at avdøde stortingsrepresentant Jon Lilletun i fjor vår tok opp debatten om kristne iranere. I en interpellasjon spurte om det ville blir gjort noe for å endre Utlendingsnemndas praksis overfor asylsøkere fra Iran med kristen tilhørighet.

Interpellasjonen om trosfrihet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, og utenriksminister Jonas Gahr Støre viste forståelse for problemet og vilje til å øke departementets internasjonale innsats når det gjelder trosfrihet.

– Vi vil nå ta dette med trosfrihet opp på nytt, både i forhold til forståelse av tro og i forhold til kristne iranere som gruppe. Det er viktig at vi både lager et lovverk som er riktig og som beskytter de kristne som risikerer å bli forfulgt. Samtidig må det være utformet slik at det ikke åpner for misbruk, sier Bjørg Tørresdal.

Hun legger til at forståelsen om at kristne i Iran ikke blir forfulgt dersom de tier stille, er en forståelse av tro de mener er feil.

(Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra avisen Dagen. Den stod på trykk 9. mars 2007.)

Utvisning og sharialovene

Leder

«Min framtid er en grav i Iran,» uttalte den kristne iraneren Hamed til Dagen (8/3) etter at han har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. «Bak trygge skrivebord i Norge er vedtak fattet som ikke tar sharialovene på alvor, og som vil føre meg rett i fengsel, tortur og død i Iran,» sier en redd og fortvilt mann. Det er vanskelig å vite om han har rett i det, men faren er stor for det. Selv om det ikke kan bevises at Hameds framtid i Iran er som han frykter, er det uforsvarlig av norske myndigheter å ta sjansen på at han tar feil. Den ulike forståelsen av situasjonen ligger i ulike oppfatninger av sharialovene og av religionsfriheten. Norske myndigheter har en for snever oppfatning.

Norske myndigheter orienterer seg i for stor grad ut fra hva som skjer av kristendomsforfølgelse ut fra når myndighetene selv bruker religiøse argumenter som begrunnelse for å fengsle eller på annen måte angripe kristne. Ofte finner myndighetene vikarierende grunner eller provoserer fram situasjoner som gjør at de kan anholde kristne.

Det kan være å gjøre dem kriminelle ved å plante narkotika på dem, anklage dem for en sikkerhetsrisiko for landet ved kontakten de har med utlendinger, anklage dem for oppvigleri fordi de samler store folkegrupper til møte eller de bruker andre ulovlige forhold som skalkeskjul for brudd på religionsfriheten.

Norske myndigheter overser også i stor grad at forfølgelsen av konverterte muslimer ikke skjer direkte fra offentlig myndighet, men fra familien eller naboskapet. Folk tar loven i egen hånd, og håndhever sharialovenes dødsstraff – eller sterk trakassering og undertrykkelse – for dem som har sviktet Allah ved konvertering. Politiet griper ikke inn mot slikt.

Dette kjenner kristne organisasjoner som arbeid for forfulgte kristne og for religionsfrihet godt til, men det synes ikke som at utlendingsmyndighetene hører nevneverdig på dem. Derimot synes myndighetene å lytte til Amnesty International, som ofte gjør en god jobb, men som med tanke på kristendomsforfølgelse ikke er godt nok orientert og tenker for snevert.

Vi har tidligere vist til den viktige interpellasjonen Jon Lilletun reiste i stortinget om trosfrihet. Dessverre vek utenriksminister Jonas Gahr Støre unna Lilletuns poeng om at norske utlendingsmyndigheter hadde en for snever definisjon når det gjaldt å leve ut kristentroen. Det samme gjelder Amnesty. Man tenker seg at kristne i muslimske land, som for eksempel Iran, kan leve nesten anonymt med sin kristentro. Når de det gjør, er faren for forfølgelse liten. Er de aktive og profilerte kristne, må de regne med forfølgelse.

Det er en feil forståelse av kristentroen, noe stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal (KrF) tok opp i Dagen i går. Kristelig Folkeparti kan ikke gi seg før norske myndigheter har innsett dette. Det er fundamentalt i religionsfriheten, og det er avgjørende for å unngå kristendomsforfølgelse og for å ta asylsøkere på alvor. Sharia er en grusom lovgivning på mange områder, særlig når det gjelder religionsfriheten.

Dødsens alvor for iransk asylsøker

REDD: Hamed har fått endelig avslag på asylsøknaden sin. Han vet at det som venter ham sansynligvis er fengsel, tortur og død i Iran. Foto: Dagen-arkiv

– Min framtid er en grav i Iran, sier en vettskremt og bekymret Hamed som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl i Norge.

LIV HUSE OLSEN

Publisert 08.03.2007

Hamed fikk nylig en dags frist på seg til å forlate Norge, etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin. Fremdeles er han i Norge, redd, bekymret og veldig fortvilet. Han føler at det bak trygge skrivebord i Norge er fattet vedtak som ikke tar sharialovene i Iran på alvor, og som vil føre ham rett til fengsel, tortur og død i Iran.

– Vi arbeider nå med å få rettslig prøvet gyldigheten av vedtaket fra Utlendingsnemnda, og har i tilegg bedt om en forsvarlig og rimelig frist på utreise, sier Hans-Jørgen Andersen som er advokat for Hamed.

Ulikt syn
– Utlendingsnemnda har ikke nok informasjon om Iran og hvordan iranske myndigheter behandler en som har konvertert fra islam til kristendommen, sier Hamed.

Han er ikke i tvil om hva som vil møte ham om han reiser tilbake til Iran, men i Utlendingsnemnda mener de at det ikke er noen nærliggende fare for at Hamed skal miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling ved retur til Iran.

Selv ser han annerledes på det, og understreker at han er villig til å returnere dersom norske myndigheter skriftlig kan garantere at han kan leve et vanlig, normalt liv i Iran. Han er selv ikke særlig overbevist om det, og viser blant annet til «International Religious Freedom Report 2006». Den opplyser at kristne tilknyttet en rekke religiøse minoriteter i Iran blir utsatt for både fengsling, tortur og diskriminering. Det er også kjent at aktive kristne ledere er blitt drept.

Tidligere generalsekretær i Norsk Misjon i Øst (NMIØ), John Victor Selle, uttalte nylig i Dagen at han er forundret over at Utlendingsdirektoratet ikke har fått med seg at personer som har konvertert fra islam til kristendom og sendt tilbake til Iran utsettes for betydelig fare.

Kan ikke garantere
I Amnesty International Norge kan de ikke garantere at Hamed ikke blir arrestert når han returnerer til Iran. De kan heller ikke garantere at han kan leve et vanlig liv, slik han selv ønsker.

– Amnesty har ingen dokumentasjon på at det er livsfarlig å være en kristen person i Iran, og at de blir arrestert og torturert. Det finnes kristne i Iran, og vi har hatt noen få saker i landet. Disse ligger imidlertid litt tilbake i tid, og gjelder profilerte kristne ledere, sier politisk rådgiver Beate Slydal i Amnesty.

Hun opplyser at dersom Hamed mot formodning skulle bli arrestert ved retur til hjemlandet, vil hele Amnestys internsjonale apparat vil være på plass.

– Vi kjenner til at det er personer som det har gått bra med etter retur, men kjenner også til at den iranske ambassaden i Norge følger godt med på hva iranere i Norge foretar seg. Iranere som kommer til Norge, og som er veldig profilerte og aktive religiøst, politisk eller på andre områder, vet sannsynlig den iranske ambassaden i Norge mye om. Det er opp til dem å rapportere det til myndighetene i Iran, sier Beate Slydal.

DAGEN

Nemndleder Kirsti Østvolds ordvalg

Et begrep - et ord - kan brukes til å skjule det som er riktig, sannheten. Det gjelder i privatlivet, og ikke minst i offentlig sammenheng. Ordet fanger, som bordet fanger. Ordene våre kan desinformere, eller oppklare. Disse ordene gjør meg bekymret: Skyldig - ikke skyldig. Død - liv. Ord kan brukes som «farlige» våpen. Med ord sender vi et mennesket til galgen - skyldig. Med ord skaper vi krig - eller fred.

Derfor blir jeg usikker når Fatah setter seg ved fredsbordet. Fatah ble stiftet i 1959, med èn eneste hensikt: å «frigjøre det palestinske hjemland» gjennom å utslette staten Israel. Fatah er et arabisk ord som kan bety «erobring», men som får sin mer potente mening når det leses bakfra - som Hatef. Da betyr det brå eller voldsom død og er akronym for Harakat al-Tahrir al-Watani al-Filastini - bevegelsen for frigjøring av det palestinske hjemland.

«Flyktning» er et annet vanskelig ord som Utlendingsnemnda må hanskes med når den forvalter spørsmål om menneskers liv og død. Hvem er flyktning? I mitt ordforråd har flyktning alltid betydd en som er på rømmen. Flyktningen er i livsfare. Ikke det at han har en torpedo etter seg, - det er som regel hans hjemlands myndigheter vedkommende flykter fra.

Aviser og andre medier beretter daglig om flyktninger som er redd for å bli drept hvis de reiser for eksempel på ferie til hjemlandet. Senest i år ble en iraner fra Oslo myrdet da han returnerte til Iran. Der satt representanter fra myndighetene og ventet på ham - med et foto av dåpshandlingen i en Oslo-kirke. Et fellestrekk for mange flyktninger er at de er på flukt for sin overbevisnings eller sin tros skyld. Det ser ikke ut til at norske embetsmenn, byråkrater og saksbehandlere har inngående kunnskap om dette.

Nemndleder Kirsti Østvold uttalte etter at hun i Utlendingsnemnda 25. januar i år avslo å gi iraneren Hamed opphold at «det finnes mange konvertitter i Iran som er medlemmer i aktive kirkesamfunn uten at dette medfører problemer med myndighetene». Hun vet tilsynelatende ikke at Hamed har meget få sjanser for å komme fra det med livet. Hun kan antakelig ikke kjenne til at det er dødsstraff i flere muslimske land for å konvertere til en hvilken som helst annen religion, og at Iran er et av de strengeste landene. Islamsk dødsdom (som utstedes gjennom en fatwah) respekterer ingen landegrenser og kan utføres av enhver muslim.

Uttalelsen fra nemndleder Kirsti Østvold bør få konsekvenser for henne. Hun mangler dekning for hva som normalt legges i uttrykk som «mange», «aktive kirkesamfunn» og «uten problemer med myndighetene». Det er kort og godt uriktig og usant det hun bygger avslaget på.

Velger man å tro på Østvolds ord, må man samtidig nekte å tro at det jeg skriver er sant om skjebnen til dem som forlater islam. Men jeg kan gjennom tragiske eksempler bevise at det jeg sier er riktig. Spørsmålet som gjenstår er om Østvold og Utlendingsnemnda er rede til å ta på seg ansvaret når det neste menneskelivet går tapt som følge av deres kunnskapsmangel og dårlige forvaltningspraksis.

Olav Andreas Dovland,tidl.

sogneprest i Dnk

(15.02.2007 kl. 05:00)

Kristen iraner frykter for sitt liv

Åpne Dører
10.02.2007 Norge

Konverterte i Norge
Første gang Hamed (bildet) søkte om asyl var 30. januar 2006. Han hadde da vært i Norge i tre år, og hadde konvertert fra Islam til kristen tro. Det skjedde etter at han i mars 2004 gikk på et møte i kirken for persisk-talende i Askim.

Møtet med Jesus forvandlet hans liv, og tent som han var for sin nye Mester, deltok han etter dette aktivt på samlingene i Sentrum kirke i Strømmen, eller kirken i Askim. Etter grundig opplæring i den kristne tro, ble han så døpt i Filadelfia i Askim i februar 2006. Siden har han evangelisert for Jesus, både på asylmottaket og på internett.

Siden han nå hadde konvertert til kristen tro, ville det bli livsfarlig for ham å reise tilbake til Iran, om han da ikke holdt troen sin for seg selv. I asylsøknaden sin understreket han dette, og at han utfra blant annet Matteus 10:32, og misjonsbefalingen i Matteus 28:19, ikke kan tie om sin nye tro.

Utlendingsdirektoratet avslo likevel søknaden august 2006, fordi de mente at «det ikke var sannsynliggjort at Hamed ikke hadde berettiget grunn til å frykte forfølgelse på grunn av sin tro».

Mener han bør tie
Hamed søkte advokathjelp og fremmet klage på vedtaket 14. september i fjor. Nå la han ved dokumentasjon på hvor farlig forholdene er i Iran for mennesker som konverterer og vil bekjenne sin nye tro i dette landet.

Blant annet ble det lagt ved en kopi av et oppslag i Dagen fra 12. september om den iranske pastoren Ghorban Dordi Tourani, som ble drept av en ukjent gruppe fanatiske muslimer, få dager etter at landets president hadde ventet at han ville stoppe de kristne i landet. Videre var det lagt ved dokumentasjon av forfølgelse av kristne både fra artikler på internett, Åpne Dører, Norsk Misjon i Øst og Compass Direct. Likevel fikk Hamed avslag nok en gang, nå etter behandling i Utlendingsnemnda. Denne gang etter svært kort tid, og «avgjort av nemndleder alene etter forberedelse av sekretariatet, da saken ikke byr på vesentligste tvilsspørsmål,» som det heter i vedtaket som ble gjort 25. januar i år.

Nemndleder Kirsti Østvold mener at «det finnes mange konvertitter i Iran som er medlemmer av aktive kirkesamfunn uten at dette medfører problemer med myndighetene», selv om hun er innforstått med at det ikke blir godtatt «at man misjonerer for andre religioner».

Kritisk til Iran
– Men så lenge religionen forblir en privatsak, synes ikke /iranske myndigheter å ha særlig interesse for konvertitter, sier nemndlederen. Hun mener kort sagt at Hamed må godta at han ikke kan praktisere sin tro, men bør tie. Det kan ikke Hamed forsone seg med. Han er heller ikke enig med nemnda sin karakteristikk om at han «ikke har hatt særlig høy profil», og på den måten kan risikere reaksjoner på grunn av det. Men Hamed er redd for at det at han har stilt seg kritisk til det iranske regimet i artikler på internett, i tillegg til evangeliseringen, vil gjøre det ekstra farlig for ham å vende tilbake til Iran.

Les mer om saken: - Hamed ikke trygg i Iran

(Artikkelen ovenfor er gjengitt med velvillig tillatelse fra avisen Dagen. Den stod på trykk 5, februar 2007.)

– Norske myndigheter på gyngende grunn

RETNINGSLINJER: KrF-leder Dagfinn Høybråten understreket i samtale med Peter Benovitch at Stortinget ikke kan gripe inn i enkeltsaker når det gjelder asylpolitikken, men bare kan gi retningslinjer for den politikken som føres. Benovitch kjemper for at en kristen iransk kvinne skal få bli i Norge. Foto: Tor Weibye

Dagfinn Høybråten er svært lite fornøyd med hvordan norske utlendingsmyndig-heter behandler mennesker som har konvertert fra islam til kristen tro.

OVE EIKJE
Publisert 09.02.2007

– Jeg mener at norske utlendingsmyndigheter er på gyngende grunn i dette spørsmålet. De har en manglende forståelse av hva det vil si å konvertere til kristen tro i et muslimsk samfunn, sier Høybråten, utenrikspolitisk talsmann i KrF, i en kommentar til Dagen.

Han har sett artiklene i Dagen om iraneren Hamed, som nå har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om opphold. Hamed har konvertert til kristen tro i Norge, og er redd for hva som vil skje om han må tilbake til hjemlandet.

Liten forståelse
Dagfinn Høybråten ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men han uttaler seg på generelt grunnlag om hvor vanskelig det er for den som har konvertert til kristen tro å dra tilbake til Iran.

– At norske utlendingsmyndigheter har liten forståelse for konvertittenes skjebne når de sendes til hjemlandet, kommer til uttrykk i de retningslinjene som de selv følger. Her fremgår det at i Iran kan man leve som kristen uten å fortelle om det. Dette viser en total mangel på forståelse av hva det vil si å leve som en kristen, sier Høybråten, som er medlem i Utenrikskomiteen på Stortinget.

Nytt initiativ
– Et slikt standpunkt hos myndighetene viser også mangel på respekt i forhold til Menneskerettighetene. Her går det fram at man har ikke bare lov til ha en tro, men også frihet til å konvertere til en annen religion og bekjenne sin tro, sier han.

Lederen i KrF ønsker nå å se nærmere på forholdene til mennesker som i Norge konverterer fra islam til kristen tro og trues med å bli sendt hjem igjen.

– Jeg mener at vi i lys av disse aktuelle sakene må foreta en fornyet gjennomgang av norsk asylpolitikk i forhold til Iran. KrF vil ta et initiativ i dette spørsmålet, særlig i lys av situasjonen for konvertittene, sier Dagfinn Høybråten.

Støtte fra Dørum
Odd Einar Dørum i Venstre mener også at det er nyttig å ta en ny runde i disse spørsmålene, og det har han ivret for i lengre tid.

– Jeg er på samme kurs som Høybråten når det gjelder dette, og vi er nødt til å tenke nye tanker, sier den tidligere justisministeren i Bondevik-2 regjeringen.

Dørum mener at man må ta konvertittene på alvor, og selv har han blant annet hatt et møte med ledere fra Filadelfia i Oslo. De opplevde at en konvertitt som var døpt i deres menighet fikk fremlagt bilder fra dåpen av myndighetene i Iran.

DAGEN

- Mangel på forståelse hos norske myndigheter

Dagfinn Høybråten vil ha en fornyet gjennomgang av asylpolitikken i forhold til Iran.

â?? Jeg mener at vi i lys av disse aktuelle sakene må foreta en fornyet gjennomgang av norsk asylpolitikk i forhold til Iran. KrF vil ta et initiativ i dette spørsmålet, særlig i lys av situasjonen for konvertittene, sier Dagfinn Høybråten til avisen Dagen etter oppslag om iranere som har konvertert til kristen tro.

Han har sett artiklene i Dagen om iraneren Hamed, som nå har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om opphold. Hamed har konvertert til kristen tro i Norge, og er redd for hva som vil skje om han må tilbake til hjemlandet.

â?? Jeg mener at norske utlendingsmyndigheter er på gyngende grunn i dette spørsmålet. De har en manglende forståelse av hva det vil si å konvertere til kristen tro i et muslimsk samfunn.

â?? At norske utlendingsmyndigheter har liten forståelse for konvertittenes skjebne når de sendes til hjemlandet, kommer til uttrykk i de retningslinjene som de selv følger. Her fremgår det at i Iran kan man leve som kristen uten å fortelle om det. Dette viser en total mangel på forståelse av hva det vil si å leve som en kristen, sier Høybråten, utenrikspolitisk talsmann i KrF, i en kommentar til Dagen.

Mz

– Livsfarlig å bli sendt til Iran

– Det er livsfarlig for Hamed om han blir sendt tilbake til Iran.

OVE EIKJE
Publisert 06.02.2007

Les også:
Dette er saken

Dette sier innvandrerpastor Jahan Binai-Faal i Filadelfia Askim i en kommentar til Dagen.

I gårsdagens avis kunne vi lese om iraneren Hamed som nå har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om opphold i Norge. Hamed konverterte fra islam til kristen tro i 2004, og dette skjedde etter at han hadde gått i menigheten for persisk-talende som Jahan Binai-Faal driver i Askim.Kristne arrestertHamed fikk sitt avslag etter vedtak i Utlendingsnemnda 25. januar i år. Saken ble til slutt avgjort alene av nemndleder Kirsti Østvold etter forberedelse av sekretariatet. Hun mener at «det finnes mange konvertitter i Iran som er medlemmer i aktive kirkesamfunn uten at dette medfører problemer med myndighetene».

– Forholdene for kristne i Iran er langt verre. For kort tid siden ble 15 kristne angrepet i tre ulike byer i landet, etter at de hadde konvertert til kristendommen i sitt eget hjemland. De ble arrestert, husene ransaket, og vi kjenner fortsatt ikke til om de er løslatt, forteller Jahan Binai-Faal.

Tar ikke på alvorHan kommer selv fra Iran, og den tidligere muslimen ble kristen i 1992. Han mener at norske myndigheter ikke tar situasjonen på alvor nå de sender iranere som er blitt kristne tilbake til sitt hjemland.

– Norske myndigheter bør være veldig forsiktige med å sende ut iranere som har konvertert fra islam til kristendom, for disse har stor grunn til å frykte hva som vil skje med dem når de kommer til Iran. De kan for eksempel ble drept av sin egen familie, understreker Binai-Faal.

– Utlendingsnemnda mener at Hamed må godta at han ikke kan praktisere sin tro, men bør tie når han sendes tilbake til hjemlandet. Hvilken kommentar har du til det?

– En som er blitt frelst, skal følge Herrens ord, og i Matteus 28:19 står det at vi skal gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Hamed er aktiv i sin tjeneste for Gud, og han deler blant annet ut kristen litteratur i dag, svarer Jahan Binai-Faal, som mener at Hamed må være mer forsiktig i fremtiden.

– Det kan bli vanskelig for han, og jeg vil oppfordre Hamed til å gjemme seg i Norge, sier han.

Betydelig fare Tidligere generalsekretær i Norsk Misjon i Øst (NMIØ), John Victor Selle, opplyser at han har arbeidet med flere liknende saker der personer som har konvertert fra islam til kristendom er blitt sendt tilbake til Iran.

– Våre erfaringer tilsier at disse utsettes for betydelig fare. Jeg er svært forundret over at Utlendingsdirektoratet ikke har fått dette med seg, til tross for at de blant annet har fått mye dokumentasjon fra NMIØ, sier Selle.

DAGEN

Bruker internett til å fortelle iranere om Jesus

SAMLES PÅ NETT:– I Iran kan det være vanskelig å samles som kristne på grunn av sikkerheten. For iranere som er bosatt i utkantstrøk i Norge kan lange avstander gjøre det vanskelig å oppsøke en kirke. Men uansett hvor man bor så er det mulig å komme sammen på internett, slår Hamed Raoufi fast. Foto: Kari Fure


Hamed Raoufi (29) skulle ønske at han kunne dra tilbake til Iran og fortelle om Jesus, men han kan ikke. Istedet snakker han med sine landsmenn på internett.

KARI FURE
Publisert 05.01.2007

— Det står i Bibelen at vi skal rope det ut fra hustakene, smiler Hamed Raoufi. Det er dèt han vil: Rope de gode nyhetene ut fra hustakene. Hadde han hatt tilgang til et hustak i Iran, ville han trolig klatret opp og ropt.

Men Iran er lukket for Hamed Raoufi. Som kristen ex-muslim, født inn i en strengt muslimsk familie, risikerer han livet hvis han drar tilbake.

Menighet på internett
Hamed Raoufi bor i dag på asylmottaket i Røn. Så ofte han får anledning forteller han andre om sin tro. Selv om han bor avsides til, er iranske landsmenn bare noen tastetrykk unna.

— Jeg har kontakt med iranere over hele verden på internett, sier han og forteller om Kelisaye Iranian, en persisk-talende menighet som møtes i et såkalt chatroom (praterom) på internett gjennom chatte-programmet Paltalk messenger.

— Her snakker vi sammen, ber, leser bibelen, lytter til undervisning og får anledning til å stille spørsmål. En iransk pastor bosatt i Nederland er pastor, forteller Hamed. Selv besøker han regelmessig de persisk-språklige gudstjenestene i Oslo storbymenighet. Mange iranere har ikke samme mulighet for å oppsøke et kristent fellesskap.

— I Iran kan det være vanskelig å samles som kristne på grunn av sikkerheten. For iranere som er bosatt i utkantstrøk i Norge kan lange avstander gjøre det vanskelig å oppsøke en kirke. Men uansett hvor man bor så er det mulig å komme sammen på internett, slår han fast.

Egen blogg
Hamed Raoufi ser på internett som en fantastisk mulighet for å drive misjon. I persisktalende praterom kommer han lett i kontakt med landsmenn. Han har en egen blogg (web-logg) der han blant annet omsetter meldinger om forfulgte kristne i Iran til persisk fra det kristne nyhetsbyrået Compass Direct.

— I Iran blir nyhetene sensurert. Iranere må få vite om urettferdighetene som skjer mot kristne i landet vårt, sier han.

— Etter at president Mahmood Ahmadi Nejad i 2005 sa at han ville stanse kristendommen i Iran, har presset økt mot iranere som konverterer til kristen tro. Mange blir utsatt for forfølgelse. Like etter presidentens tale ble den iranske pastoren Ghorban Dordi Tourani drept. Så sent som i desember ble åtte iranske husmenighetsledere arrestert, forteller Hamed.

Nysgjerrig på kristen tro
Selv om Hamed Raoufi ble født inn i en muslimsk familie, var han allerede som ung gutt nysgjerrig på den kristne troen.

— Min far hadde en venn som bodde i et område med mange assyriske og armenske kristne. Jeg ble tiltalt av kulturen deres og fikk inntrykk av at de kristne hadde et godt fellesskap. Jeg ønsket at jeg bare èn gang kunne gå i en kirke og se. Jesus er jo en profet i islam. Men jeg var redd for å snakke om tankene mine. Verken familien eller myndighetene ville akseptert at jeg oppsøkte en kristen forsamling. Likevel fikk jeg et inntrykk av at de hadde et godt fellesskap, forteller han og tilføyer at han tidlig kom i opposisjon til islam.

— Da jeg var ti år gammel skilte min far seg fra min mor. Han syntes hun var altfor moderne. Det var en av grunnene til skilsmissen.

— Min far er en svært konservativ muslim. Etter skilsmissen giftet han seg med en muslimsk kvinne som var like konservativ som han selv.

Ingen kontakt med far
For Hamed ble livet med den nye stemoren vanskelig.

— Hun kalte meg uren, og vi måtte stadig være stille fordi hun skulle be. Jeg opplevde mange vanskelige ting og mislikte den strenge formen for islam, forteller han.Som voksen mistet han kontakten med farens familie.

— De vil ikke akseptere meg. Det er fem år siden sist jeg snakket med min far. Jeg har ingen kontakt med ham, forteller han.

Hamed Raoufi er overbevist om at hans far ville drept ham, hvis han hadde fått vite at sønnen i dag er kristen.

— Hadde jeg bodd i Iran, ville min far angitt meg til myndighetene.

— Og likevel vil du fortelle historien din?

— Jesus sier at den som bekjenner ham blant menneskene, skal han bekjenne for sin far. Jeg ønsker ikke at noe skal være hemmelig og skjult, svarer Hamed.

Fri til å velge
Hamed Raoufis mor dro til Norge etter skilsmissen og stiftet ny familie her. I oktober 2003 kom Hamed etter og søkte familiegjenforening.

— Mor har et handikap. Hun trenger meg etterhvert som hun blir eldre, forteller Hamed som rakk å studere medisin i to år før han forlot hjemlandet. Søknaden om familiegjenforening ble avslått. Derfor søker han nå asyl istedet.

I Norge fikk Hamed en kjæreste som tok ham med til pinsemenighten Filadelfia i Askim. Her følte hans seg hjemme og fikk endelig anledning til å finne ut mer om den kristne tro.

— I Norge følte jeg meg fri til å velge den religionen som jeg syntes var best, forteller Hamed som ble kristen i april 2004. To år senere ble han døpt.

— Ledelsen i menigheten mente at jeg burde få skikkelig opplæring før dåpen. Derfor ventet jeg så lenge, forklarer han og spør om han kan få komme med en unnskyldning i avisen.

— Som kristen iraner vil jeg så gjerne si unnskyld til norske kristne fordi iranske ayatollah Ahmad Jannati i fjor kalte verdens ikke-muslimer for «syndige dyr som streifer rundt på jorden og skaper forråtnelse i hele vårt samfunn», avslutter Hamed Raoufi.dagen