Norske myndigheter har sagt, riktignok med en hemmeligholdt begrunnelse, at Mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet og at han skal sendes ut. Men, han er ikke farligere enn at han får bli inntil videre fordi situasjonen i Irak er for farlig til at Krekar kan sendes tilbake.
Riktignok er ikke situasjonen farligere enn at han beviselig har besøkt nord-Irak flere ganger etter at han søkte om asyl i Norge.
Norske myndigheter har også bestemt at iraneren Hamed skal sendes ut av landet, ikke fordi han på noen måte er en fare for rikets sikkerhet, men fordi det ikke blir vurdert slik at han har behov for beskyttelse i Norge.
Norsk lov sier i dag at en asylsøker må søke om opphold på grunnlag av noe som har skjedd før han eller hun kommer til Norge. For Hameds del handler det om at han kom til Norge i 2003 for å besøke sin mor. Året etter ble han en kristen som følge av en prosess som startet mens han ennå bodde hjemme i Iran.
Forslaget til endringer i utlendingsloven, som nå ligger til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomitè, forholder seg til dette på en annen måte. Nå skal alle forhold, også de som er oppstått etter ankomst til Norge, tas med i vurderingen av asylsøknaden.
Hamed representerer ingen fare for det norske samfunnet. Derimot vil en tilbakesendelse til hjemlandet innebære at han utsettes for stor fare. Det er ingen tvil om at mannen virkelig frykter for sitt liv om han blir sendt tilbale til Iran. Han er sikkert på at fengsel, tortur og forfølgelse, ja endog døden, er det som venter ham i hjemlandet. I forslaget til endringer i utlendingsloven har altså asylmyndighetene innsett at det foreligger en reell fare ved tilbaksendelse av konvertitter til land som har dødsstraff for skifte av religion. I lovforslaget blir det også presisert at «forfølgelse (...) rettet mot skifte av religion eller overbevisning» skal inkluderes i kriteriene for forfølgelse, slik FN allerede har gjort det i sin flykningekonvensjon.
Norske myndigheter har dermed gitt klare signaler om en annen og ny praksis i saker som angår tilbakesendelse av kristne konvertitter. Men, så lenge loven ikke er vedtatt, og dermed heller ikke kan legges til grunn for saksbehandling i norske rettssaler, så gjør all verdens dokumentasjon om forfølgelse og tortur ingen inntrykk på domstolen.
Den terrormistenkte Krekar får altså bli, mens den omvendte muslimen Hamad utvises til forfølgelse. Det er et enormt paradoks som myndighetene snarest må rydde opp i.
Tor Weibye
Journalist
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar