Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere

Forfølgelse på grunn av religion må gi beskyttelse.

(28.03.2007) - Flyktningenettverket har kommet med en felles uttalelse om forfølgelse pga religion som grunnlag for opphold i Norge.

Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket) uttrykker bekymring over norske myndigheters syn på religion som grunnlag for asyl i Norge.

1. Hva slags diskriminering og trakassering må mennesker tåle?

Flyktningenettverket uttrykker stor bekymring over de forhold norske myndigheter sender trosforfulgte og konvertitter med avslag på asylsøknad tilbake til. Utlendingsnemnda har i flere tilfeller lagt til grunn at en person som har fått avslag vil kunne møte "trakassering og diskriminering" i hjemlandet på grunn av sin religiøse tilhørighet, men at dette ikke gir grunnlag for asyl. Å bli stengt ute fra arbeidsmarked og studier, å miste kontakt med familie, å oppleve trusler eller fysiske angrep, å få huset sitt påtent eller datteren sin antastet, er ting Flyktningenettverket erfarer skjer med trosforfulgte i land som Norge returnerer konvertitter og trosforfulgte til. Myndighetene i disse landene står av og til selv bak trakasseringen, ellers lukker de øynene når det skjer.

"Umenneskelig behandling" skal gi grunnlag for opphold i Norge. Flyktningenettverket etterlyser en mer presis beskrivelse hos utlendingsforvaltningen av hvor grensa går for hva Norge ikke kan akseptere i forbindelse med retur av konvertitter og trosforfulgte.

2. Religion er ikke en privatsak

Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda legger også i flere tilfeller til grunn at søkeren vil kunne risikere forfølgelse i hjemlandet dersom personen utøver sin religiøsitet i det offentlige rom. Utlendingsforvaltningen uttrykker at så lenge "religionen forblir en privatsak", vil ikke søkeren utsettes for forfølgelse. Flyktningenettverket mener at ingen kan forlange at religion skal være en privatsak. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås det fast at tanke-, samvittighets- og religionsfriheten også innebærer det å utøve sin religion offentlig. I tillegg vitner det om en lite kultursensitiv oppfatning av religion. I mange samfunn er religion noe man deler og som man har felles gjennom utøving, mer enn å bare være en privatsak eller tilslutning til en lære. Utlendingsforvaltningen legger til grunn at man må avstå fra å praktisere eller fortelle om sin tro offentlig for å unngå forfølgelse. Å be noen om å avstå fra å fortelle hva de tror på, er et klart brudd på ytringsfriheten. Personer som risikerer forfølgelse og trakassering dersom de praktiserer sin religiøsitet i det offentlige rom, må ikke bes om å avstå fra sine rettigheter, men gis beskyttelse i Norge.

Flyktningenettverket ber med dette norske myndigheter om å:
· I større grad tolke grov trakassering av konvertitter og trosforfulgte som umenneskelig behandling
· Respektere tros- og ytringsfriheten ved å gi beskyttelse til personer som risikerer forfølgelse pga sin trostilhørighet eller sin trosutøvels
· Øke kunnskapen hos forvaltningen når det gjelder religion som grunnlag for asyl.

Deltakere i Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere er:

Areopagos

Caritas/ Oslo Katolske Bispedømme

Den norske kirke

Det norske baptistsamfunn

Diakonhjemmet

Frelsesarmeen

Frikirkelig Studieforbund

Kristent Interkulturelt Arbeid

Kirkens Bymisjon

KA - Kirkelig Interesse og Arbeidsgiverorganisasjon.

Kirkens Nødhjelp

Metodistkirken

Norges Kristelige Studentforbund

Pinsebevegelsen i Norge

Stiftelsen Betanien

Syvendedags Adventistforbundet