Kirkenettverk refser asylpolitikk

– Religion er ingen privatsak, mener Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere. De ber UD ta hensyn til konvertitters situasjon i asylsaker.

MARTIN DRANGE

Publisert 31.03.2007

Utenriksdepartementet mener at en kan leve fint som skjult kristen i land der religiøse minoriteter forfølges. Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere er dypt uenige og tar til orde for bedre vern for konvertitter.

I en pressemelding etterlyser Flyktningenettverket en mer presis beskrivelse hos utlendingforvaltningen av hvor grensen går for hva Norge ikke kan akseptere i forbindelse med retur av konvertitter og trosforfulgte.

Bryter menneskerettighetene

Flyktningenettverket mener at Utlendingsforvaltningen har en feil forståelse av religion når den utrykker at «så lenge religionen forblir en privatsak, vil ikke søkeren utsettes for forfølgelse.»

– Vi mener at ingen kan forlange at religion skal være en privatsak. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås det fast at tanke, samvittighets- og religionsfriheten også innebærer det å utøve sin religion offentlig, uttaler nettverket og konkluderer med at «personer som risikerer forfølgelse og trakassering dersom de praktiserer sin religiøsitet i det offentlige rom, ikke må bes om å avstå fra sin rettigheter, men gis beskyttelse i Norge.

Flyktningenettverket ber norske myndigheter om å følge tre punkter:

– Tolke trakassering av konvertitter som umenneskelig behandling.

– Gi asyl til trakasserte og forfulgte konvertitter.

– Øke Utlendingsforvaltningens kunnskap om religion i forhold til asyl.

Flyktningenettverket består av tilsammen 16 kirker og kirkelige organisasjoner.

DAGEN

Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere

Forfølgelse på grunn av religion må gi beskyttelse.

(28.03.2007) - Flyktningenettverket har kommet med en felles uttalelse om forfølgelse pga religion som grunnlag for opphold i Norge.

Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket) uttrykker bekymring over norske myndigheters syn på religion som grunnlag for asyl i Norge.

1. Hva slags diskriminering og trakassering må mennesker tåle?

Flyktningenettverket uttrykker stor bekymring over de forhold norske myndigheter sender trosforfulgte og konvertitter med avslag på asylsøknad tilbake til. Utlendingsnemnda har i flere tilfeller lagt til grunn at en person som har fått avslag vil kunne møte "trakassering og diskriminering" i hjemlandet på grunn av sin religiøse tilhørighet, men at dette ikke gir grunnlag for asyl. Å bli stengt ute fra arbeidsmarked og studier, å miste kontakt med familie, å oppleve trusler eller fysiske angrep, å få huset sitt påtent eller datteren sin antastet, er ting Flyktningenettverket erfarer skjer med trosforfulgte i land som Norge returnerer konvertitter og trosforfulgte til. Myndighetene i disse landene står av og til selv bak trakasseringen, ellers lukker de øynene når det skjer.

"Umenneskelig behandling" skal gi grunnlag for opphold i Norge. Flyktningenettverket etterlyser en mer presis beskrivelse hos utlendingsforvaltningen av hvor grensa går for hva Norge ikke kan akseptere i forbindelse med retur av konvertitter og trosforfulgte.

2. Religion er ikke en privatsak

Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda legger også i flere tilfeller til grunn at søkeren vil kunne risikere forfølgelse i hjemlandet dersom personen utøver sin religiøsitet i det offentlige rom. Utlendingsforvaltningen uttrykker at så lenge "religionen forblir en privatsak", vil ikke søkeren utsettes for forfølgelse. Flyktningenettverket mener at ingen kan forlange at religion skal være en privatsak. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås det fast at tanke-, samvittighets- og religionsfriheten også innebærer det å utøve sin religion offentlig. I tillegg vitner det om en lite kultursensitiv oppfatning av religion. I mange samfunn er religion noe man deler og som man har felles gjennom utøving, mer enn å bare være en privatsak eller tilslutning til en lære. Utlendingsforvaltningen legger til grunn at man må avstå fra å praktisere eller fortelle om sin tro offentlig for å unngå forfølgelse. Å be noen om å avstå fra å fortelle hva de tror på, er et klart brudd på ytringsfriheten. Personer som risikerer forfølgelse og trakassering dersom de praktiserer sin religiøsitet i det offentlige rom, må ikke bes om å avstå fra sine rettigheter, men gis beskyttelse i Norge.

Flyktningenettverket ber med dette norske myndigheter om å:
· I større grad tolke grov trakassering av konvertitter og trosforfulgte som umenneskelig behandling
· Respektere tros- og ytringsfriheten ved å gi beskyttelse til personer som risikerer forfølgelse pga sin trostilhørighet eller sin trosutøvels
· Øke kunnskapen hos forvaltningen når det gjelder religion som grunnlag for asyl.

Deltakere i Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere er:

Areopagos

Caritas/ Oslo Katolske Bispedømme

Den norske kirke

Det norske baptistsamfunn

Diakonhjemmet

Frelsesarmeen

Frikirkelig Studieforbund

Kristent Interkulturelt Arbeid

Kirkens Bymisjon

KA - Kirkelig Interesse og Arbeidsgiverorganisasjon.

Kirkens Nødhjelp

Metodistkirken

Norges Kristelige Studentforbund

Pinsebevegelsen i Norge

Stiftelsen Betanien

Syvendedags Adventistforbundet

Hanssen utydelig om forfølgelse av konvertitter

Bjarne Håkon Hanssen er ikke tydelig nok på spørsmålet om det er riktig at mennesker må finne seg i at trosutøvelse må begrenses i det offentlige rom.

TOR WEIBYE

Publisert 28.03.2007

Det sier stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal (KrF) etter at hun har fått svar fra arbeids- og inkluderingsministeren på sitt spørsmål om utlendingsnemndas behandling av asylsøkere som har konvertert.

- Jeg oppfatter statsråd Hanssen slik at han mener en asylsøker må finne seg i å risikere krenkelse av menneskerettighetene i hjemlandet. En eventuell krenkelse gir ikke nødvendigvis et beskyttelsesbehov, sier Tørresdal.

- Mitt spørsmål blir hvor mye krenkelse et menneske skal tåle, og om hvor grensen går mellom krenkelse av menneskeretter og forfølgelse?

- Jeg registerer at Hanssen har tillit til at slike saker blir håndtert på en riktig måte av utlendingsmyndighetene. Jeg er overrasket og svært lite fornøyd med svaret, sier Tørresdal.

Ikke brudd

Bjarne Hakon Hanssen skriver blant annet i sitt svar at det ikke trenger å være noe brudd på Norges folkerettslige forpliktelser dersom Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda avslår en søknad om asyl fra en utlending som risikerer krenkelse av religionsfriheten i hjemlandet.

– I tilknytning til en konkret sak uttalte lagmannsretten at man må kunne forutsette at partene begrenset sin misjoneringsvirksomhet til de foreliggende sosiale og kulturelle rammebetingelser, og at det under en slik forutsetning var «relativt lite sannsynlig» at partene ville være utsatt for forfølgelse fra myndighetene.

– Det må med andre ord vurderes i den enkelte sak om eventuelle krenkelser av religionsfriheten innebærer at utlendingen vil bli utsatt for forfølgelse, og dermed har rett til internasjonal beskyttelse, skriver Hanssen.

DAGEN

Norge bryter folkerettslige forpliktelser

Utlendingsnemnda (UNE) bryter Norges folkeretteslige forpliktelser i behandlingen av asylsøknader fra iranske konvertitter, mener Kristelig Folkeparti.

TOR WEIBYE

Publisert 16.03.2007

I et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) krever stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal svar på om statsråden er komfortabel med UNEs saksbehandling.

Tørresdal viser til at Utlendingsnemda i et en sak som omhandler en iransk konvertitt har påpekt at «...klageren (må) finne seg i at hans tro må begrenses i det offentlige rom i Iran.».

– Dermed innsnevrer norske ulendingsmyndigheter rettighetene beskrevet i Artikkel 18 i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter til å gjelde kun dersom troen holdes som en privatsak, understreker stortingsrepresentanten fra Rogaland.

Flere saker

Dagen har de siste månedene skrevet om flere saker som handler om iranere som er blitt kristne under opphold i Norge og som frykter for sitt liv dersom de blir sendt tilbake til hjemlandet.

I begrunnelsen for spørsmålet til statsråden viser Bjørg Tørresdal til den ordinære spørretimen i Stortinget for et år siden da Jon Lilletun tok opp Utlendingsnemndas praksis i forhold til konvertitter som søker asyl i Norge.

– Statsråden sa seg den gangen enig i Lilletuns oppfatning av at «sjølvsagt skal den som har konvertert ha rett til å delta i ei kyrkje, delta i kyrkjelydslivet, delta på vanleg måte i det ordinære samfunnet.».

– Kristelig Folkeparti stiller seg spørrende til om praksisen i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda er i overensstemmelse med dette synet når det i vedtak med avslag argumenteres med at klageren må finne seg i at hans tro må begrenses i det offentlig rom i Iran, skriver Tørresdal.

InnsnevringHun legger til at Kristelig Folkeparti mener den praksisen som norske myndigheter nå har lagt seg på er en innsnevring i forhold til de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har ratifisert.

I Konvensjonens paragraf 18 står det blant at enhver skal ha rett til fri religionsutøvelse noe som skal «omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttakelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.».

I følge Stortingets forretningsorden har statsråden 14 dager på seg til å komme med et svar.

Norge og Zimbabwe

I Stortingets spørretime onsdag vil stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) ta opp den vanskelige situasjonen i Zimbabwe med utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Hvilke muligheter ser utenriksministeren at Norge har, i samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner, for å påvirke den ulykkelige situasjonen i Zimbabwe til det bedre, lyder spørsmålet fra Syversen.

DAGEN

KrF vil ta trosfriheten på alvor

Åpne Dører
10.03.2007 Norge

Ny utlendingslov
– Det er riktig at vi ser på dette i forbindelse med den nye utlendingsloven som skal komme. I påvente av ny lov fra regjeringen, vil vi ta spørsmålet opp med statsråd Bjarne Håkon Hansen, sier stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal i Kristelig Folkeparti (KrF).

Hun vil ikke kommentere saken til den kristne iraneren Hamed R (bildet), som Dagen har skrevet om ved flere anledninger. Han har fått avslag på sin asylsøknad, og han mener at det som venter ham ved retur til Iran er fengsel, tortur og død.

Ikke enkelt
Nasser Fard, en kristen iraner som har bodd i Norge siden midten av 80-tallet, mener også det er en reell fare for Hameds liv ved retur, fordi han har vært politisk aktiv mot regimet i Iran via en egen blogg på internett, og fordi han har konvertert fra islam til kristendommen.

Juridisk rådgiver Andreas Furuseth i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), mener det er vanskelig å si noe sikkert om den reelle faren til asylsøkere som Hamed som returnerer til Iran.

– Det mange sier, og som norske myndigheter legger vekt på, er at den relle faren ikke er stor dersom en holder troen sin relativt privat. NOAS er ikke så sikker på om en kan si at det er så enkelt. Det er imidlertid vanskelig å finne sikre kilder som kan bekrefte og dokumentere forfølgelse, fengsel og tortur.

- Vi kjenner til at det er vanskelig å skifte religion i Iran, og at det formelt sett er dødsstraff for dem som gjør det. Dersom norske myndigheter har en oppfatning av at det ikke innebærer noen reell fare, kan det være vanskelig å få endret den oppfatningen ved mer eller mindre ubekreftede meldinger og hendelser, sier Andreas Furuseth i NOAS.

Må være våken
Bjørg Tørresdal vil ikke kommentere enkeltsaken til Hamed, og viser til at de som politikere styrer gjennom lovgivning.

– Vi som politikere må imidlertid til enhver tid være våken overfor om lovverket fungerer etter hensikten. Det som er en bærebjelke i utlendingslova i dag, er at de som har behov for beskyttelse, de skal få beskyttelse, og at alle som søker skal få en individuell behandling. Så må vi være særlig våken over enkeltgrupper, slik som for eksempel asylbarna. Forholdene for de ureturnerbare asylsøkerne er også noe KrF har tatt opp, sier Bjørg Tørresdal.

Hun opplyser at avdøde stortingsrepresentant Jon Lilletun i fjor vår tok opp debatten om kristne iranere. I en interpellasjon spurte om det ville blir gjort noe for å endre Utlendingsnemndas praksis overfor asylsøkere fra Iran med kristen tilhørighet.

Interpellasjonen om trosfrihet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, og utenriksminister Jonas Gahr Støre viste forståelse for problemet og vilje til å øke departementets internasjonale innsats når det gjelder trosfrihet.

– Vi vil nå ta dette med trosfrihet opp på nytt, både i forhold til forståelse av tro og i forhold til kristne iranere som gruppe. Det er viktig at vi både lager et lovverk som er riktig og som beskytter de kristne som risikerer å bli forfulgt. Samtidig må det være utformet slik at det ikke åpner for misbruk, sier Bjørg Tørresdal.

Hun legger til at forståelsen om at kristne i Iran ikke blir forfulgt dersom de tier stille, er en forståelse av tro de mener er feil.

(Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra avisen Dagen. Den stod på trykk 9. mars 2007.)

Utvisning og sharialovene

Leder

«Min framtid er en grav i Iran,» uttalte den kristne iraneren Hamed til Dagen (8/3) etter at han har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. «Bak trygge skrivebord i Norge er vedtak fattet som ikke tar sharialovene på alvor, og som vil føre meg rett i fengsel, tortur og død i Iran,» sier en redd og fortvilt mann. Det er vanskelig å vite om han har rett i det, men faren er stor for det. Selv om det ikke kan bevises at Hameds framtid i Iran er som han frykter, er det uforsvarlig av norske myndigheter å ta sjansen på at han tar feil. Den ulike forståelsen av situasjonen ligger i ulike oppfatninger av sharialovene og av religionsfriheten. Norske myndigheter har en for snever oppfatning.

Norske myndigheter orienterer seg i for stor grad ut fra hva som skjer av kristendomsforfølgelse ut fra når myndighetene selv bruker religiøse argumenter som begrunnelse for å fengsle eller på annen måte angripe kristne. Ofte finner myndighetene vikarierende grunner eller provoserer fram situasjoner som gjør at de kan anholde kristne.

Det kan være å gjøre dem kriminelle ved å plante narkotika på dem, anklage dem for en sikkerhetsrisiko for landet ved kontakten de har med utlendinger, anklage dem for oppvigleri fordi de samler store folkegrupper til møte eller de bruker andre ulovlige forhold som skalkeskjul for brudd på religionsfriheten.

Norske myndigheter overser også i stor grad at forfølgelsen av konverterte muslimer ikke skjer direkte fra offentlig myndighet, men fra familien eller naboskapet. Folk tar loven i egen hånd, og håndhever sharialovenes dødsstraff – eller sterk trakassering og undertrykkelse – for dem som har sviktet Allah ved konvertering. Politiet griper ikke inn mot slikt.

Dette kjenner kristne organisasjoner som arbeid for forfulgte kristne og for religionsfrihet godt til, men det synes ikke som at utlendingsmyndighetene hører nevneverdig på dem. Derimot synes myndighetene å lytte til Amnesty International, som ofte gjør en god jobb, men som med tanke på kristendomsforfølgelse ikke er godt nok orientert og tenker for snevert.

Vi har tidligere vist til den viktige interpellasjonen Jon Lilletun reiste i stortinget om trosfrihet. Dessverre vek utenriksminister Jonas Gahr Støre unna Lilletuns poeng om at norske utlendingsmyndigheter hadde en for snever definisjon når det gjaldt å leve ut kristentroen. Det samme gjelder Amnesty. Man tenker seg at kristne i muslimske land, som for eksempel Iran, kan leve nesten anonymt med sin kristentro. Når de det gjør, er faren for forfølgelse liten. Er de aktive og profilerte kristne, må de regne med forfølgelse.

Det er en feil forståelse av kristentroen, noe stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal (KrF) tok opp i Dagen i går. Kristelig Folkeparti kan ikke gi seg før norske myndigheter har innsett dette. Det er fundamentalt i religionsfriheten, og det er avgjørende for å unngå kristendomsforfølgelse og for å ta asylsøkere på alvor. Sharia er en grusom lovgivning på mange områder, særlig når det gjelder religionsfriheten.

Dødsens alvor for iransk asylsøker

REDD: Hamed har fått endelig avslag på asylsøknaden sin. Han vet at det som venter ham sansynligvis er fengsel, tortur og død i Iran. Foto: Dagen-arkiv

– Min framtid er en grav i Iran, sier en vettskremt og bekymret Hamed som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl i Norge.

LIV HUSE OLSEN

Publisert 08.03.2007

Hamed fikk nylig en dags frist på seg til å forlate Norge, etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin. Fremdeles er han i Norge, redd, bekymret og veldig fortvilet. Han føler at det bak trygge skrivebord i Norge er fattet vedtak som ikke tar sharialovene i Iran på alvor, og som vil føre ham rett til fengsel, tortur og død i Iran.

– Vi arbeider nå med å få rettslig prøvet gyldigheten av vedtaket fra Utlendingsnemnda, og har i tilegg bedt om en forsvarlig og rimelig frist på utreise, sier Hans-Jørgen Andersen som er advokat for Hamed.

Ulikt syn
– Utlendingsnemnda har ikke nok informasjon om Iran og hvordan iranske myndigheter behandler en som har konvertert fra islam til kristendommen, sier Hamed.

Han er ikke i tvil om hva som vil møte ham om han reiser tilbake til Iran, men i Utlendingsnemnda mener de at det ikke er noen nærliggende fare for at Hamed skal miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling ved retur til Iran.

Selv ser han annerledes på det, og understreker at han er villig til å returnere dersom norske myndigheter skriftlig kan garantere at han kan leve et vanlig, normalt liv i Iran. Han er selv ikke særlig overbevist om det, og viser blant annet til «International Religious Freedom Report 2006». Den opplyser at kristne tilknyttet en rekke religiøse minoriteter i Iran blir utsatt for både fengsling, tortur og diskriminering. Det er også kjent at aktive kristne ledere er blitt drept.

Tidligere generalsekretær i Norsk Misjon i Øst (NMIØ), John Victor Selle, uttalte nylig i Dagen at han er forundret over at Utlendingsdirektoratet ikke har fått med seg at personer som har konvertert fra islam til kristendom og sendt tilbake til Iran utsettes for betydelig fare.

Kan ikke garantere
I Amnesty International Norge kan de ikke garantere at Hamed ikke blir arrestert når han returnerer til Iran. De kan heller ikke garantere at han kan leve et vanlig liv, slik han selv ønsker.

– Amnesty har ingen dokumentasjon på at det er livsfarlig å være en kristen person i Iran, og at de blir arrestert og torturert. Det finnes kristne i Iran, og vi har hatt noen få saker i landet. Disse ligger imidlertid litt tilbake i tid, og gjelder profilerte kristne ledere, sier politisk rådgiver Beate Slydal i Amnesty.

Hun opplyser at dersom Hamed mot formodning skulle bli arrestert ved retur til hjemlandet, vil hele Amnestys internsjonale apparat vil være på plass.

– Vi kjenner til at det er personer som det har gått bra med etter retur, men kjenner også til at den iranske ambassaden i Norge følger godt med på hva iranere i Norge foretar seg. Iranere som kommer til Norge, og som er veldig profilerte og aktive religiøst, politisk eller på andre områder, vet sannsynlig den iranske ambassaden i Norge mye om. Det er opp til dem å rapportere det til myndighetene i Iran, sier Beate Slydal.

DAGEN