Hvem skal ut?

16.11.2007

Norske myndigheter har sagt, riktignok med en hemmeligholdt begrunnelse, at Mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet og at han skal sendes ut. Men, han er ikke farligere enn at han får bli inntil videre fordi situasjonen i Irak er for farlig til at Krekar kan sendes tilbake.

Riktignok er ikke situasjonen farligere enn at han beviselig har besøkt nord-Irak flere ganger etter at han søkte om asyl i Norge.

Norske myndigheter har også bestemt at iraneren Hamed skal sendes ut av landet, ikke fordi han på noen måte er en fare for rikets sikkerhet, men fordi det ikke blir vurdert slik at han har behov for beskyttelse i Norge.

Norsk lov sier i dag at en asylsøker må søke om opphold på grunnlag av noe som har skjedd før han eller hun kommer til Norge. For Hameds del handler det om at han kom til Norge i 2003 for å besøke sin mor. Året etter ble han en kristen som følge av en prosess som startet mens han ennå bodde hjemme i Iran.

Forslaget til endringer i utlendingsloven, som nå ligger til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomitè, forholder seg til dette på en annen måte. Nå skal alle forhold, også de som er oppstått etter ankomst til Norge, tas med i vurderingen av asylsøknaden.

Hamed representerer ingen fare for det norske samfunnet. Derimot vil en tilbakesendelse til hjemlandet innebære at han utsettes for stor fare. Det er ingen tvil om at mannen virkelig frykter for sitt liv om han blir sendt tilbale til Iran. Han er sikkert på at fengsel, tortur og forfølgelse, ja endog døden, er det som venter ham i hjemlandet. I forslaget til endringer i utlendingsloven har altså asylmyndighetene innsett at det foreligger en reell fare ved tilbaksendelse av konvertitter til land som har dødsstraff for skifte av religion. I lovforslaget blir det også presisert at «forfølgelse (...) rettet mot skifte av religion eller overbevisning» skal inkluderes i kriteriene for forfølgelse, slik FN allerede har gjort det i sin flykningekonvensjon.

Norske myndigheter har dermed gitt klare signaler om en annen og ny praksis i saker som angår tilbakesendelse av kristne konvertitter. Men, så lenge loven ikke er vedtatt, og dermed heller ikke kan legges til grunn for saksbehandling i norske rettssaler, så gjør all verdens dokumentasjon om forfølgelse og tortur ingen inntrykk på domstolen.

Den terrormistenkte Krekar får altså bli, mens den omvendte muslimen Hamad utvises til forfølgelse. Det er et enormt paradoks som myndighetene snarest må rydde opp i.

Tor Weibye

Journalist

Min tale på demonstrasjonen mot trossforfølgelse i Iran, Eritrea og Vietnam

Oslo, d. 14.11.2007

Kjære kristne! Takk for at dere ga meg tid til å si noe. Nå som jeg står her og snakker med dere, det er masse vondt på mitt hjerte.

Jeg heter Hamed Raoufi og kom til Norge i 2003. I Norge har jeg blitt kristen. Egentlig i dette frie landet følte jeg meg fri til å velge kristendommen som var best. Jeg takker Gud for det.

Jeg har vært aktiv i misjon. Også jeg har funnet en fantastisk mulighet for å drive misjon på Internett.

Jeg har også laget en egen blogg på nettet. Jeg har evangelisert her i landet og engasjert meg mot det iranske regimet. På min egen blogg jeg som en kristen journalist har skrevet mange svært kritisk artikler mot det iranske regimet og myndigheter om arrestasjon, fengsling og tortur av kristne der i landet vårt. Egentlig etter at jeg ble kristen fikk jeg en plikt til å engasjere meg mot det iranske regimet fordi mine brødre og søstere er undertrykket av det islamske styret. I Iran blir nyhetene sensurert. Iranere må få vite om urettferdighetene som skjer mot kristne i landet vårt. Situasjonen for kristne konvertitter var bedre under den forrige presidenten i Iran, men etter at Ahmadinejad tok over er det bare blitt verre.

De overvåker kirker og menigheter i Iran. Men også i Norge. Konvertitter får ikke lov å delta på vanlige kirker i Iran og de kan delta på bare husmenigheter som er ulovlig og når de blir kjent av myndighetene, blir forfulgt.

I en tale i 2005 sa den nyvalgte presidenten Ahmadinejad at han ville stanse kristendommen i Iran. Det var et grønt lys for å ta livet av kristne konvertitter. En ble drept og mange er blitt forfulgt, pisket og torturert. Etter at president Mahmood Ahmadi Nejad i 2005 sa at han ville stanse kristendommen i Iran, har presset økt mot iranere som konverterer til kristen tro. Mange blir utsatt for forfølgelse. Like etter presidentens tale ble den iranske pastoren Ghorban Dordi Tourani drept. Så sent som i desember ble fjorten iranske konvertitter arrestert. Fire av dem ble løslat noen dager senere og resten av dem er i fengsel og vi har ikke hørt noe som hva skjer med dem nå.

Paragraf 18 i FN-erklæringen om sivile og politiske rettigheter sier at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Men norske myndighetene sier at jeg Hamed må godta at jeg ikke kan praktisere min tro men bør tie.

Situasjonen i Iran: Man tenker seg at kristne i muslimske land, som for eksempel Iran, kan leve nesten anonymt med sin kristentro. Når de det gjør, er faren for forfølgelse liten. Er de aktive og profilerte kristne, må de regne med forfølgelse.

En iranske Ayatollah, Ahmad Jannati som er våkte råder sjef over stortinget i Iran, i 2005 kalte verdens ikke-muslimer for «syndige dyr som streifer rundt på jorden og skaper forråtnelse i hele vårt samfunn». Det er bare to iranere i Iran og over hele verden har kritisert og reagert mot denne talen og en av dem var meg på en artikkel som jeg har skrevet på min blogg.

Konvertitter som gir uttrykk for at de aktivt vil misjonere ved retur til Iran, vil etter direktoratets vurdering kunne risikere forfølgelse fra iranske myndigheter. UDI foretar en individuell vurdering av om det er tilstrekkelige holdepunkter for at asylsøkeren faktisk vil leve ut sin tro på en slik måte at han eller hun vil kunne bli utsatt for forfølgelse ved retur til Iran, fortsetter UDIstalsmann. Han også sier at i forhold til behovet for beskyttelse i Norge mener direktoratet at det er forskjell på ordinære medlemmer av kirken og dem som har profilerte stillinger og som aktivt misjonerer.

I dommen fra Oslo Tingsrett, som er skrevet av tingrettsdommer: Det er imidlertid ikke grunn til å tro at Hamed vil praktisere sin kristne tro ved retur til Iran på annen måte enn tusenvis av konvertitter i dag gjør i Iran, og det er da heller ikke sannsynlig at han vil få større innskrenkninger og blir utsatt for alvorligere overgrep enn det andre kristne i Iran blir

Jeg kan ikke forvente noe annet av den iranske regimet når de forfølger kristne konvertitter men det jeg er forundret over, er hvordan myndighetene i et demokratisk land som Norge behandler oss!

Jeg føler meg forfulgt allerede nå etter siste avslaget forrige uke! Kirken er ikke bare under lidelse i Iran, Vietnam eller Eritrea, men her i Norge lider også Kristne. Jeg har ikke bare vært aktiv Kristen men har hatt stor politisk engasjement. Dersom tilbakesendelse til Iran skjer, utsettes jeg for litt av hvert det vil si fengsling, tortur også videre. Norske myndigheter har et ansvar over slike avgjørelser de tar over oss konvertitter. Det er trist at Norge er snille med muslimer og gir dem beskyttelse her men at det samme ikke gjelder kristne som i stedet blir sendt rett til fengsel, tortur og død. Muslimer får lov å leve ut på fred og trosfrihet her i Norge og kristne må godta at de ikke kan praktisere sin tro i Iran men bør tie.

Takk for meg!

Iran betyr fengsel eller grav for meg

- Jeg har ikke lenger noe land. Iran er en farlig plass for meg. Det eneste jeg har der er fengsel eller en grav, sier den iranske konvertitten og asylsøkeren Hamed til Dagen.

TOR WEIBYE
Publisert 08.11.2007

En uke etter at Oslo Tingrett ikke ga ham medhold i ankesaken mot Utlendingsnemda (UNE), som har fattet vedtak om utsendelse, har han det ikke bra og er tydelig engstelig og fortvilet i telefonen:

– I en tale i 2005 sa den nyvalgte presidenten Ahmadinejad at han ville stanse kristendommen i Iran. Det var et grønt lys for å ta livet av kristne konvertitter. En ble drept og mange er blitt forfulgt, pisket og torturert.

– Utlendingslovens paragraf 15, første ledd, sier at en utlending ikke kan sendes til et område der han frykter for forfølgelse. Men nå skal jeg bli sendt ut til dette området.

– Det er menneskerettighetsbrudd at jeg må holde munn og ikke kan praktisere min nye religion, sier Hamed og legger til:

– Det er trist at Norge er snille med muslimer og gir dem beskyttelse her men at det samme ikke gjelder kristne som i stedet blir sendt rett til fengsel, tortur og død.

Venter med anke

I følge Hameds advokat, Hans-Jørgen Andersen, er han og klienten ikke kommet til noen avgjørelse med hensyn på en eventuell anke. Andersen påpeker overfor Dagen at det er mange faktorer inne i bildet, blant annet kostnadsspørsmålet.

– Det er livsfarlig for meg å bli sendt hjem. Domstolen og utlendingsmyndigyhetene sier at det ikke er så farlig for meg å reise hjem. Men det er farlig for meg.

– Situasjonen for kristne konvertitter var bedre under den forrige presidenten i Iran, men etter at Ahmadinejad tok over er det bare blitt verre. Hvordan har denne informasjonen og dokumentasjon ikke kommet fram til norske myndigheter, spør Hamed.

Han viser til at Amnesty International har sagt at det er veldig farlig å sende konvertitter hjem til Iran, men at norske myndigheter ikke skjønner det.

– Vitnene i rettssaken var positive i forhold til min sak. Kanskje bare ti prosent var negativt. Men dommeren tok ikke hensyn til det som ble sagt, sier Hamed til Dagen.

De forfulgtes dag

Førstkommende søndag er det de forfulgtes dag i Den norske kirke, og dagen vil bli markert i kirkesamfunn i over 100 land verden rundt.

Onsdag i neste uke er det tillyst en stor demonstrasjon i Oslo der det blir satt fokus på mennesker som blir forfulgt på grunn av sin tro.

En lang rekke kristne organisasjoner og Oslo-menigheter står bak fakkeltoget som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget med avslutning i Trefoldighetskirken. Markeringen vil ha et spesielt fokus på de forfulgte i Vietnam, Iran og Eritrea. DAGEN

Hamed tapte ankesaken mot UNE

Den kristne, iranske asylsøkeren Hamed, tapte ankesaken mot Utlendingsnemnda (UNE) i Oslo Tingrett. Dermed blir utvisningsvedtaket stående.

TOR WEIBYE

Publisert 02.11.2007

– Jeg er veldig sjokkert. Dette er en dårlig opplevelse for meg, sier Hamed etter at dommen falt onsdag ettermiddag.

Han er helt klar på at dersom vedtaket om tilbakesending til Iran blir opprettholdt, så har han ikke noe annet alternativ enn å forsøke å gå i kirkeasyl, selv om han vet at det kan bli vanskelig.

Han har lovlig opphold i Norge den kommende måneden. Det er tidsfristen han har for eventuelt å fremme en anke.

Har ikke råd

– Om saken min skal til Lagmannsretten, så har jeg ikke råd til det. Det er ganske dyrt og jeg vil ikke klare å betale, og jeg vet ikke når jeg har penger nok til å anke, sier Hamed til Dagen på et langsomt og gebrokkent norsk.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg er veldig takknemmelig for all den støtten jeg har fått til nå fra kristne over hele landet. Jeg er sikker på at Gud er med meg, sier mannen som konverterte til kristen tro for noen år tilbake.

– Jeg vet ikke hva som vil skje nå. Advokat Andersen har sagt at vi trenger å kjøpe tid fordi det kommer en ny lov i Stortinget som skal behandles neste år.

– Nå sier norsk lov at søknaden fra flyktninger som kommer til Norge skal vurderes utfra det som har skjedd før han kommer til Norge. Men den nye loven sier at man skal vurdere alt som har skjedd, både før og etter at flyktningen kommer til Norge, påpeker Hamed.

Vitnet og kritisert

– Jeg har evangelisert her i landet og engasjert meg mot det iranske regimet mens jeg har vært i Norge. Så lenge jeg er her i Norge har jeg ingen problemer med med det iranske regimet.

– Etter at jeg ble kristen fikk jeg en plikt til å engasjere meg mot det iranske regimet fordi mine brødre og søstre er undertrykket av det islamske styret.

– Iranske myndigheter er helt uenig med Norge. De sier at dersom en iraner gjør noe hvor som helst i verden så blir han arrestert når han kommer hjem. Her er det forskjellig syn mellom Norge og Iran, understreker Hamed.

Nei til evangelisering!

I dommen fra Oslo Tingrett, som er skrevet av tingrettsdommer John Morten Svendsgård, heter det blant annet:

«Det er verken sosialt akseptert, eller akseptert fra myndighetene, at man driver utadrettet misjonering med sikte på å omvende andre til den kristne tro. Graden av problemer man vil oppleve som kristen i Iran henger således sammen med hvor aktiv og utadrettet man forfekter sin tro.»

......«Retten legger til grunn at Hamed har en alvorlig kristen overbevisning som i Norge har gitt seg uttrykk i at han snakker med andre om sin overbevisning, og hans religionsfrihet vil i denne forstand bli innskrenket ved retur til Iran, som tilfellet er i mange andre land som har en lovgivning basert på islam.

Det er imidlertid ikke grunn til å tro at Hamed vil praktisere sin kristne tro ved retur til Iran på annen måte enn tusenvis av konvertitter i dag gjør i Iran, og det er da heller ikke sansynlig at han vil få større innskrenkninger og blir utsatt for alvorligere overgrep enn det andre kristne i Iran blir», heter det i domspremissene.
DAGEN

Vurderer å anke Hamed-dommen

– Vi er nå i en fase der vi må områ oss litt. Vi vil vurdere dommen og vi har to muligheter: Enten å ikke gjøre noe, eller å anke saken inn for lagmannsretten.

TOR WEIBYE

Publisert 02.11.2007

Det sier Hameds advokat, Hans-Jørgen Andersen, til Dagen. Han er selvfølgelig skuffet over resultatet og at retten har hatt en helt annen vurdering av den faren som foreligger dersom Hamed blir sendt tilbake til Iran.

– Det går altså på en vurdering av risikobildet i Iran, som vi mener er mer dramatisk enn det retten har lagt til grunn, sier Andersen.

Koster pengerHan viser til at økonomi også vil bli en viktig faktor i vurderingene som nå må foretas. Hamed vil antagligvis ikke ha råd til å gå videre med saken uten støtte fra andre.

– Jeg har gjort en avtale med departmenetet om at de skulle avvente tingrettens dom før de avgjorde vår anke på fylkesmannens avslag om fri rettsførsel. Nå venter vi på den avgjørelsen, sier advokaten.Hans-Jørgen Andersen viser også til at det er mulig å fremme en ny begjæring til Utlendingsnemda om omgjøring av utvisningsvedtaket, dersom han og klienten finner at det er tjenelig.

Advokaten er vel kjent med at regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven nå ligger til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomiè. De har frist til 14. mars neste år med å legge fram sin innstilling for Odelstinget.

Andersen synes det er synd at behandlingen av denne saken ligger så langt fram i tid, fordi den nye loven berører Hameds sak.
DAGEN