Hvorfor må Hamed dø?

Åpne Dører
28.01.2008 Norge

En dansk kristen har skrevet et åpent brev til forsvar for iranske Hamed. Opprørt og med stort engasjement beskriver hun hvorfor Hamed må få bli i Norge, og ikke sendes tilbake til Iran. Hun ble kjent med Hamed mens han bodde et par måneder i Danmark. Vi gjengir her brevet hennes.

Ja, ikke engang dø en vanlig, naturlig død, ikke engang bli skutt eller hengt. Nei, Hamed skal dø under eller etter lang tid med tortur: pisking, så ryggen hans er bare åpent kjøtt; henges opp i føttene, så både hodet og kropp til slutt er helt hovnet opp; brennes daglig med strykejern og liknende; få sprøytet inn i seg forskjellige kjemikalier, så han mister forstanden.

Dette bare for å nevne litt av det som Hamed nokså sikkert vil bli utsatt for når han sendes i retur til sitt eget land. Hvorfor skal Hamed oppleve dette? Fordi han i Norge er blitt en kristen, og fordi han fra dette landet har kjempet for menneskerettighetene i sitt eget land. Han har laget en egen blogg på nettet, og som en menneskerettighets-aktivist forsvart kristne konvertitter i Iran, som er undertrykt av myndighetene og det islamske styre. Og dette at han som en fri journalist har publisert nyheter om situasjonen i sitt eget land, og om konvertitter.

Han har oversatt nyheter fra det kristne nyhetsbyrået ''Compass Direct'' og andre nettsider, som er stengt i landet hans. Fordi nyhetene der er sensurert, og myndighetene har bestemt at folket hans ikke skal få vite om hva som skjer mot dem i sitt eget land. OG fordi han er født i et land hvor norske asylmyndigheter har tradisjon for å sende tilbake kristne, uansett deres situasjon. Hamed Raoufi er født i Iran

Bare ni år gammel mistet han sin mor, fordi hun ble sendt bort av faren, men Hamed fikk ikke lov å bli med moren sin, for i Iran er det bare faren som har rett til foreldremyndigheten. Nå begynte en ny og veldig tøff tid for Hamed. Den nye moren elsket ikke Hamed, han ble ofte slått og kalt uren. Også ungdomstiden hans var veldig tøff.

25 år gammel, i 2003, flyttet han til Norge på turistvisum for å få familiegjenforening med sin kjære mor. Men dette var ikke etter boken i et europisk land. Det utviklet seg til en fortvilet kamp, som nå har pågått i mer enn fire år. Hamed er en veldig fin type menneskelig sett, åpen, ærlig, kjærlig, en ung mann på 29 år, som vil noe med livet sitt. Han hadde gjennomført to år på legestudiet i Iran, før han reiste til Norge. Men de siste fire års tøffe kamp har nå nesten tatt knekken på ham. Jeg, Edith Asmussen, har fulgt Hameds tøffe kamp gjennom avisen ''Dagen Magazinet'', og nå tenkte jeg til slutt: ' Nå er det nok!'' Jeg reiste til Norge for å oppta en fortvilet kamp mot myndighetene for Hamed. Danske venner står bak. Vi er innstilt på å gjøre ALT! Hadde det ikke vært for den flyktige Dublin-konvensjonen, som svekker rettssikkerheten for de fremmede i Europa, kunne hans sak har vært tatt opp i Danmark. Etter reglene der hadde han helt sikkert vunnet saken sin. Det kan jo ikke stemme at det ikke fortsatt fins menneskerettigheter her i Norge! Eller ''kanskje det er sant''?

Med vennlig hilsen
Edith Asmussen,
fra Danmark