I STRID: – Det er positivt at Utlendingsnemda har forlatt standpunktet om at religion er en privatsak, men det kan være tilfeller der det nettopp er i strid med et lands sosiokulturelle normer å skifte religion, påpeker Eva Frydenborg. Foto viser de afghanske asylsøkerne som konverterte til kristendo-mmen. Foto: Scanpix
Norges Kristne Råd håper at regjeringens forslag til ny utlendingslov vil innebære endret praksis når det gjelder behandling av konvertitter.
– Det ser ut som de refererer veldig direkte til teksten i menneskerettighetserklæringen. Vi håper at det betyr en økt bevissthet om at norske lover og norsk praksis skal følge den europeiske menneskerettskonvensjonen på trosfrihetsfeltet.
Det sier lederen i Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere, Eva Frydenborg, til Dagen. Nettverket er en del av Norges Kristne Råd.
Nettverks-lederen mener at den foreslåtte lovteksten er så og si identisk med paragraf 18 i FN-erklæringen om sivile og politiske rettigheter:«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»
Frihet til konvertering
– Denne paragrafen bekrefter at konvertering er en del av religionsfriheten, og vi mener at dette med å evanglisere og misjonere må komme inn under bestemmelsen om å kunne gi uttrykk for sin religion offentlig, sier Eva Frydenborg.
Hun peker på at Utlendingsnemda (UNE) for en tid tilbake endret praksisnotatet sitt om behandling av konvertittsaker. Nå heter det at den enkelte må tilpasse seg landets sosiokulturelle normer. Tidligere sto det at religion er en privatsak.
– Det er positivt at UNE har forlatt standpunktet om at religion er en privatsak, men det kan være tilfeller der det nettopp er i strid med et lands sosiokulturelle normer å skifte religion.
– Da er det ikke bra om UNE forusetter at asylsøkeren tilpasser seg hjemlandets sosiokulturelle normer, påpeker Eva Frydenborg.
Flere innenforFrydenborg synes det er positivt at flere vil falle inn under flyktningedefinisjonen dersom lovforslaget blir vedtatt.
– Men det forutsetter at man ikke får en saksbehandling som fører til strengere praksis samlet sett. Det er også positivt at barns rettigheter styrkes i den nye loven, sier nettverkslederen.
Hun legger til at hun må lese lovforslaget litt nøyere etterhvert for å kunne gå mer inn i detaljene. Proposisjonen er på hele 500 sider og dermed ganske omfattende.
Venter på forskrift
UNE har fått kritikk for at for få saker blir behandlet i stornemnd og at for mange saker blir avgjort av en person alene:
UNE har fått kritikk for at for få saker blir behandlet i stornemnd og at for mange saker blir avgjort av en person alene:
– Det har vært snakk om at det skal komme en forskrift med retningslinjer for når en stornemnd skal brukes, men den er ikke kommet ennå.
– Det blir veldig spennende å se hva som kommer. Det blir en veldig viktig forskrift for alle de 13 organisasjonene som nominerer medlemmer til nemnda. Forskriftene blir viktige for om de vil være med og samarbeide i fremtiden.
– Organisasjonene er med på å legalisere hele systemet, og om de mener at systemet ikke synes å fungere som forutsatt blir det vanskelig for dem å fortsette samarbeidet, sier Eva Frydenborg.
