torsdag 15. februar 2007

Nemndleder Kirsti Østvolds ordvalg


Et begrep - et ord - kan brukes til å skjule det som er riktig, sannheten. Det gjelder i privatlivet, og ikke minst i offentlig sammenheng. Ordet fanger, som bordet fanger. Ordene våre kan desinformere, eller oppklare. Disse ordene gjør meg bekymret: Skyldig - ikke skyldig. Død - liv. Ord kan brukes som «farlige» våpen. Med ord sender vi et mennesket til galgen - skyldig. Med ord skaper vi krig - eller fred.

Derfor blir jeg usikker når Fatah setter seg ved fredsbordet. Fatah ble stiftet i 1959, med èn eneste hensikt: å «frigjøre det palestinske hjemland» gjennom å utslette staten Israel. Fatah er et arabisk ord som kan bety «erobring», men som får sin mer potente mening når det leses bakfra - som Hatef. Da betyr det brå eller voldsom død og er akronym for Harakat al-Tahrir al-Watani al-Filastini - bevegelsen for frigjøring av det palestinske hjemland.

«Flyktning» er et annet vanskelig ord som Utlendingsnemnda må hanskes med når den forvalter spørsmål om menneskers liv og død. Hvem er flyktning? I mitt ordforråd har flyktning alltid betydd en som er på rømmen. Flyktningen er i livsfare. Ikke det at han har en torpedo etter seg, - det er som regel hans hjemlands myndigheter vedkommende flykter fra.

Aviser og andre medier beretter daglig om flyktninger som er redd for å bli drept hvis de reiser for eksempel på ferie til hjemlandet. Senest i år ble en iraner fra Oslo myrdet da han returnerte til Iran. Der satt representanter fra myndighetene og ventet på ham - med et foto av dåpshandlingen i en Oslo-kirke. Et fellestrekk for mange flyktninger er at de er på flukt for sin overbevisnings eller sin tros skyld. Det ser ikke ut til at norske embetsmenn, byråkrater og saksbehandlere har inngående kunnskap om dette.

Nemndleder Kirsti Østvold uttalte etter at hun i Utlendingsnemnda 25. januar i år avslo å gi iraneren Hamed opphold at «det finnes mange konvertitter i Iran som er medlemmer i aktive kirkesamfunn uten at dette medfører problemer med myndighetene». Hun vet tilsynelatende ikke at Hamed har meget få sjanser for å komme fra det med livet. Hun kan antakelig ikke kjenne til at det er dødsstraff i flere muslimske land for å konvertere til en hvilken som helst annen religion, og at Iran er et av de strengeste landene. Islamsk dødsdom (som utstedes gjennom en fatwah) respekterer ingen landegrenser og kan utføres av enhver muslim.

Uttalelsen fra nemndleder Kirsti Østvold bør få konsekvenser for henne. Hun mangler dekning for hva som normalt legges i uttrykk som «mange», «aktive kirkesamfunn» og «uten problemer med myndighetene». Det er kort og godt uriktig og usant det hun bygger avslaget på.

Velger man å tro på Østvolds ord, må man samtidig nekte å tro at det jeg skriver er sant om skjebnen til dem som forlater islam. Men jeg kan gjennom tragiske eksempler bevise at det jeg sier er riktig. Spørsmålet som gjenstår er om Østvold og Utlendingsnemnda er rede til å ta på seg ansvaret når det neste menneskelivet går tapt som følge av deres kunnskapsmangel og dårlige forvaltningspraksis.

Olav Andreas Dovland,tidl.

sogneprest i Dnk

(15.02.2007 kl. 05:00)

lørdag 10. februar 2007

Kristen iraner frykter for sitt liv


Åpne Dører
10.02.2007 Norge

Konverterte i Norge
Første gang Hamed (bildet) søkte om asyl var 30. januar 2006. Han hadde da vært i Norge i tre år, og hadde konvertert fra Islam til kristen tro. Det skjedde etter at han i mars 2004 gikk på et møte i kirken for persisk-talende i Askim.

Møtet med Jesus forvandlet hans liv, og tent som han var for sin nye Mester, deltok han etter dette aktivt på samlingene i Sentrum kirke i Strømmen, eller kirken i Askim. Etter grundig opplæring i den kristne tro, ble han så døpt i Filadelfia i Askim i februar 2006. Siden har han evangelisert for Jesus, både på asylmottaket og på internett.

Siden han nå hadde konvertert til kristen tro, ville det bli livsfarlig for ham å reise tilbake til Iran, om han da ikke holdt troen sin for seg selv. I asylsøknaden sin understreket han dette, og at han utfra blant annet Matteus 10:32, og misjonsbefalingen i Matteus 28:19, ikke kan tie om sin nye tro.

Utlendingsdirektoratet avslo likevel søknaden august 2006, fordi de mente at «det ikke var sannsynliggjort at Hamed ikke hadde berettiget grunn til å frykte forfølgelse på grunn av sin tro».

Mener han bør tie
Hamed søkte advokathjelp og fremmet klage på vedtaket 14. september i fjor. Nå la han ved dokumentasjon på hvor farlig forholdene er i Iran for mennesker som konverterer og vil bekjenne sin nye tro i dette landet.

Blant annet ble det lagt ved en kopi av et oppslag i Dagen fra 12. september om den iranske pastoren Ghorban Dordi Tourani, som ble drept av en ukjent gruppe fanatiske muslimer, få dager etter at landets president hadde ventet at han ville stoppe de kristne i landet. Videre var det lagt ved dokumentasjon av forfølgelse av kristne både fra artikler på internett, Åpne Dører, Norsk Misjon i Øst og Compass Direct. Likevel fikk Hamed avslag nok en gang, nå etter behandling i Utlendingsnemnda. Denne gang etter svært kort tid, og «avgjort av nemndleder alene etter forberedelse av sekretariatet, da saken ikke byr på vesentligste tvilsspørsmål,» som det heter i vedtaket som ble gjort 25. januar i år.

Nemndleder Kirsti Østvold mener at «det finnes mange konvertitter i Iran som er medlemmer av aktive kirkesamfunn uten at dette medfører problemer med myndighetene», selv om hun er innforstått med at det ikke blir godtatt «at man misjonerer for andre religioner».

Kritisk til Iran
– Men så lenge religionen forblir en privatsak, synes ikke /iranske myndigheter å ha særlig interesse for konvertitter, sier nemndlederen. Hun mener kort sagt at Hamed må godta at han ikke kan praktisere sin tro, men bør tie. Det kan ikke Hamed forsone seg med. Han er heller ikke enig med nemnda sin karakteristikk om at han «ikke har hatt særlig høy profil», og på den måten kan risikere reaksjoner på grunn av det. Men Hamed er redd for at det at han har stilt seg kritisk til det iranske regimet i artikler på internett, i tillegg til evangeliseringen, vil gjøre det ekstra farlig for ham å vende tilbake til Iran.

Les mer om saken: - Hamed ikke trygg i Iran

(Artikkelen ovenfor er gjengitt med velvillig tillatelse fra avisen Dagen. Den stod på trykk 5, februar 2007.)

fredag 9. februar 2007

– Norske myndigheter på gyngende grunn

RETNINGSLINJER: KrF-leder Dagfinn Høybråten understreket i samtale med Peter Benovitch at Stortinget ikke kan gripe inn i enkeltsaker når det gjelder asylpolitikken, men bare kan gi retningslinjer for den politikken som føres. Benovitch kjemper for at en kristen iransk kvinne skal få bli i Norge. Foto: Tor Weibye

Dagfinn Høybråten er svært lite fornøyd med hvordan norske utlendingsmyndig-heter behandler mennesker som har konvertert fra islam til kristen tro.


– Jeg mener at norske utlendingsmyndigheter er på gyngende grunn i dette spørsmålet. De har en manglende forståelse av hva det vil si å konvertere til kristen tro i et muslimsk samfunn, sier Høybråten, utenrikspolitisk talsmann i KrF, i en kommentar til Dagen.
Han har sett artiklene i Dagen om iraneren Hamed, som nå har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om opphold. Hamed har konvertert til kristen tro i Norge, og er redd for hva som vil skje om han må tilbake til hjemlandet.
Liten forståelse
Dagfinn Høybråten ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men han uttaler seg på generelt grunnlag om hvor vanskelig det er for den som har konvertert til kristen tro å dra tilbake til Iran.
– At norske utlendingsmyndigheter har liten forståelse for konvertittenes skjebne når de sendes til hjemlandet, kommer til uttrykk i de retningslinjene som de selv følger. Her fremgår det at i Iran kan man leve som kristen uten å fortelle om det. Dette viser en total mangel på forståelse av hva det vil si å leve som en kristen, sier Høybråten, som er medlem i Utenrikskomiteen på Stortinget.
Nytt initiativ
– Et slikt standpunkt hos myndighetene viser også mangel på respekt i forhold til Menneskerettighetene. Her går det fram at man har ikke bare lov til ha en tro, men også frihet til å konvertere til en annen religion og bekjenne sin tro, sier han.
Lederen i KrF ønsker nå å se nærmere på forholdene til mennesker som i Norge konverterer fra islam til kristen tro og trues med å bli sendt hjem igjen.
– Jeg mener at vi i lys av disse aktuelle sakene må foreta en fornyet gjennomgang av norsk asylpolitikk i forhold til Iran. KrF vil ta et initiativ i dette spørsmålet, særlig i lys av situasjonen for konvertittene, sier Dagfinn Høybråten.

Støtte fra Dørum
Odd Einar Dørum i Venstre mener også at det er nyttig å ta en ny runde i disse spørsmålene, og det har han ivret for i lengre tid.
– Jeg er på samme kurs som Høybråten når det gjelder dette, og vi er nødt til å tenke nye tanker, sier den tidligere justisministeren i Bondevik-2 regjeringen.
Dørum mener at man må ta konvertittene på alvor, og selv har han blant annet hatt et møte med ledere fra Filadelfia i Oslo. De opplevde at en konvertitt som var døpt i deres menighet fikk fremlagt bilder fra dåpen av myndighetene i Iran.

Dagfinn Høybråten vil ha en fornyet gjennomgang av asylpolitikken i forhold til Iran.


â?? Jeg mener at vi i lys av disse aktuelle sakene må foreta en fornyet gjennomgang av norsk asylpolitikk i forhold til Iran. KrF vil ta et initiativ i dette spørsmålet, særlig i lys av situasjonen for konvertittene, sier Dagfinn Høybråten til avisen Dagen etter oppslag om iranere som har konvertert til kristen tro.

Han har sett artiklene i Dagen om iraneren Hamed, som nå har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om opphold. Hamed har konvertert til kristen tro i Norge, og er redd for hva som vil skje om han må tilbake til hjemlandet.
â?? Jeg mener at norske utlendingsmyndigheter er på gyngende grunn i dette spørsmålet. De har en manglende forståelse av hva det vil si å konvertere til kristen tro i et muslimsk samfunn.


â?? At norske utlendingsmyndigheter har liten forståelse for konvertittenes skjebne når de sendes til hjemlandet, kommer til uttrykk i de retningslinjene som de selv følger. Her fremgår det at i Iran kan man leve som kristen uten å fortelle om det. Dette viser en total mangel på forståelse av hva det vil si å leve som en kristen, sier Høybråten, utenrikspolitisk talsmann i KrF, i en kommentar til Dagen.

tirsdag 6. februar 2007

– Livsfarlig å bli sendt til Iran



– Det er livsfarlig for Hamed om han blir sendt tilbake til Iran.





Les også:
Dette er saken

Dette sier innvandrerpastor Jahan Binai-Faal i Filadelfia Askim i en kommentar til Dagen.
I gårsdagens avis kunne vi lese om iraneren Hamed som nå har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om opphold i Norge. Hamed konverterte fra islam til kristen tro i 2004, og dette skjedde etter at han hadde gått i menigheten for persisk-talende som Jahan Binai-Faal driver i Askim.Kristne arrestertHamed fikk sitt avslag etter vedtak i Utlendingsnemnda 25. januar i år. Saken ble til slutt avgjort alene av nemndleder Kirsti Østvold etter forberedelse av sekretariatet. Hun mener at «det finnes mange konvertitter i Iran som er medlemmer i aktive kirkesamfunn uten at dette medfører problemer med myndighetene».
– Forholdene for kristne i Iran er langt verre. For kort tid siden ble 15 kristne angrepet i tre ulike byer i landet, etter at de hadde konvertert til kristendommen i sitt eget hjemland. De ble arrestert, husene ransaket, og vi kjenner fortsatt ikke til om de er løslatt, forteller Jahan Binai-Faal.

Tar ikke på alvorHan kommer selv fra Iran, og den tidligere muslimen ble kristen i 1992. Han mener at norske myndigheter ikke tar situasjonen på alvor nå de sender iranere som er blitt kristne tilbake til sitt hjemland.
– Norske myndigheter bør være veldig forsiktige med å sende ut iranere som har konvertert fra islam til kristendom, for disse har stor grunn til å frykte hva som vil skje med dem når de kommer til Iran. De kan for eksempel ble drept av sin egen familie, understreker Binai-Faal.
– Utlendingsnemnda mener at Hamed må godta at han ikke kan praktisere sin tro, men bør tie når han sendes tilbake til hjemlandet. Hvilken kommentar har du til det?
– En som er blitt frelst, skal følge Herrens ord, og i Matteus 28:19 står det at vi skal gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Hamed er aktiv i sin tjeneste for Gud, og han deler blant annet ut kristen litteratur i dag, svarer Jahan Binai-Faal, som mener at Hamed må være mer forsiktig i fremtiden.
– Det kan bli vanskelig for han, og jeg vil oppfordre Hamed til å gjemme seg i Norge, sier han.
Betydelig fare Tidligere generalsekretær i Norsk Misjon i Øst (NMIØ), John Victor Selle, opplyser at han har arbeidet med flere liknende saker der personer som har konvertert fra islam til kristendom er blitt sendt tilbake til Iran.
– Våre erfaringer tilsier at disse utsettes for betydelig fare. Jeg er svært forundret over at Utlendingsdirektoratet ikke har fått dette med seg, til tross for at de blant annet har fått mye dokumentasjon fra NMIØ, sier Selle.